På garden til Olaf Liabø på Lønset i Oppdal, har det vært lagt ut fôr til hjorten om vinteren i lange tider. Når den første snøen kommer om høsten, blir det alltid hjortespor fram til gårdsplassen der han bruker å legge ut siloball. Da er de første dyra kommet for å lete etter mat der de fant mat sist vinter – og vinteren før, og sikkert så langt tilbake som hjorten husker. Foringsplassen til Olaf blir brukt av hjorteforskere til merking av hjort. Forskerne får fritak fra foringsforbudet for å utføre merking som er en del av forskningen. Derfor har Olaf lov til å legge ut mat til hjorten.
Olaf forteller at om sommeren er det aldri hjort å se ved gården. Da er dyra borte. Merkingen viser at hjorten vandrer betydelige avstander, men utover høsten kommer de tilbake. Olaf er også hjortejeger. På valdet som han tilhører, tildeles sju-åtte hjort, og kvoten fylles hvert år. I tillegg jaktes det elg.
I november begynner vinterforinga, og gjennom vinteren har Olaf daglig selskap av hjort. De siste 10-15 åra har vinterflokken her vært stabil. På tross av betydelig avskyting, er det mellom tretti og førti dyr her hver vinter.
LES OGSÅ: Nær 9000 hjortevilt drept i trafikken i 2021
Størst først. Når bukkene kommer, må de mindre dyra vente.
På garden har Olaf tidligere drevet med sau, men dyrkamarka her er så bratt at det ikke egner seg for høsting med moderne maskiner. Derfor har dyrkamarka vært brukt til beite, og Olaf har kjøpt alt vinterfôr både til sau og hjort. En slik hjorteflokk omsetter betydelig mengde siloball i løpet av vinteren. Her er det full vinter fra november til april. Når temperaturen stiger og snøen minker utover april, forsvinner hjorten.
Foringsplassen til Olaf ligger rett utenfor kjøkkenvinduet. Han åpner vinduet og prater til dyra. Ingen tvil om at hjorten kjenner både stemmen og karen! Her har dyra ingenting å frykte.
Men når det er rovdyr i nærheten, jerv eller gaupe, merkes det på hjorten. Da kan hjorten være borte fra foringsplassen et døgn eller to. Olav har også opplevd at hjorten har blitt direkte skremt fra foringsplassen av gaupe. Først reagerte en bukk og sprang mot skogen, så ei kolle, før det brøt ut panikk i hele flokken og alle satte full fart mot skogen. Det viste seg at ei gaupe passerte hundre meter fra husa og foringsplassen.
På foringsplassen er det streng rangordning. Det er alltid den sterkestes rett. Kollene jager ofte kalver. Kommer det en bukk og truer med geviret, må kollene unna. Og kommer det en større bukk, må en mindre bukk vike. Noen må alltid vente på ledig plass ved siloballen. Men hos Olaf er det nok mat til alle. Her er det ingen hjorter som sulter.
LES OGSÅ: Ettersøksjeger - på jobb når andre har helg
