Forholdene jaktlaget hadde under sist helg var upåklagelige, med tilstedeværende ryper og en natur som kan ta pusten fra enhver fjellfant. Med fugl i sekken og som seg hør og bør; skravling og samhold rundt kveldsbålet, ble helga en fulltreffer.
Sara Muri, Michelle Padoin, Ida Asdøl og Margrethe Hassel er jentene bak jaktlaget. Det har blitt tradisjon for dem å ha en helg sammen på rypejakt, og ekstra gøy var det denne gangen da Ida felte sin aller første rype- en opplevelse som sent vil glemmes.
Rypejakt uten dekning
I år gikk turen til et privat terreng i sogn, der Sara har jaktet litt før, og som hadde hørt rykter om at det var litt ryper å se under sauesankingen.
Utgangspunktet for langhelga var ei hytte på rundt 1000 meters høyde, uten mobildekning. For jentene er det deilig å kunne være frakoblet fra en ellers hektisk hverdag der man alltid skal være tilgjengelig.
Støkkjakt etter rype var i fokus, og selv om noen av dem har jaktet med hund før, så er det noe helt eget når man gjør "jobben" selv. Tanken på at det kan skje når som helst gjør at spenningen holder seg oppe time etter time i fjellheimen.
Første dagen var det Sara og Margrethe som jaktet sammen i påvente av at resten av jaktlaget skulle ankomme hytta utpå ettermiddagen. Dagen startet noe seigt med mye stigning og ikke en eneste fjær å se.
POSTKORTLANDSKAP: Å være jeger handler om mer enn fugl i sekken. (Foto: Sara Nagel)
Jaktforholdene var derimot optimale; høyt skydekke, tosifrede varmegrader og lite vind. Etter langt og lenge kom jentene inn til ei bjørkeli, og så gikk det som det måtte gå:
– Da vi gikk langs lia var det nesten så jeg tråkket på en lirypestegg. Den flaksa opp på to meters hold og ga meg en kjempesjanse. Men fuglen fløy videre med to solide bomskudd etter seg, fra en noe fortvila jeger, ler Sara.
Dette var også bortimot eneste skuddsjansen de hadde denne dagen, men da hjelper det på at man motiverer hverandre og ikke gir seg.
LES OGSÅ: Rypejakt på seinhøsten
Den første rypa
Når alle jentene var samlet skulle det neste dag bli bedre sjanser. Da kom de seg enda lengre inn i fjellet for et bedre utgangspunkt.
– "Innbytterpulsen" kom fort når vi startet rett i stigninga, men vi fikk betalt for slitet når vi kom rett over skoggrensa der alle vierkrattene var. I manngard tråkket vi oss igjennom terrenget der jeg plutselig ser et kull med fjellryper sitte med strak hals på knappe tjuefem meters hold, forteller Sara.
Hun prøvde å få alle klare til å skyte, men rypene tok til vingene mot den ene siden, likevel fikk hun skutt og felte også med det turens første rype. Men like etterpå smalt det igjen:
– Like etter fjellrypekullet flyr det ut to liryper og jeg hører det smeller to ganger fra Ida, der den ene rypa faller, med påfølgende jublende løping fra Ida. Endelig fikk hun sin første rype, som var vanvittig moro.
– Ida har virkelig lagt inn innsatsen, med stang ut på jaktturene hun har hatt både i fjor og i år, så det smakte skikkelig godt at hun endelig lyktes, forteller Sara.
SIN FØRSTE: Etter mye tålmodighet satt skuddet og den første rypa var et faktum. (Foto: Sara Nagel)
Langt å gå- mer å få?
På siste hele jaktdag bestemt jentene seg for å virkelig legge inn støtet. Været denne dagen startet med tåkegrøt før sola gjorde at tåkehavet sprakk opp og leverte en nydelig dag.
Alle hadde fått rype i sekken uten en av dem, og da var det på sin plass å jobbe som et team for å la henne få de beste forutsetningene.
Nok en gang var de på plass i den samme lia der Ida skjøt sin første, og igjen var rypene til stede. Skudd ble løsnet og flere kull var på vingene, men som de fleste rypejegere vet, hører bomskuddene med selv om timer er nedlagt på skytebanen.
De bestemte seg for å utnytte hele dagen og etter en god og lang lunsj satte de inn støtet for å komme seg til de indre fjellstrøkene:
– Vi traff på to andre jegere som tipset oss om et sted de hadde observert en del fugl, og rett som det var gikk vi på ryper der inne, forteller Sara.
Terrenget var rypevennlig med lange partier med kjerr og småkratt. Og her fikk også Michelle endelig felt ei rype. To ryper tok til vingene og begge falt. En av de fikk Sara, som gjorde opplevelsen enda sterkere, da de felte fugl i samme situasjon.
HAGLE: Hvordan velge riktig trangboring
LIRYPE: Er du i tvil om du har skutt fjell- eller lirype kan fargen på neglene avsløre dette. Lirypa har gjennomsiktige mens fjellrypa har en mørk grå farge. (Foto: Sara Nagel)
Gromplassen
Området de hadde beveget seg inn i viste seg å være giftig- for her var det godt med ryper. De fant blant annet et stort lirypekull på rundt fjorten fugler, som spredte seg og bydde på fine skuddsjanser utover ettermiddagen.
På vei tilbake fant de på nytt ryper i den første lia, som viste seg å være gromplassen. Her klarte Ida igjen å utnytte sjansen og felte sin tredje rype.
På plass i hytta ble kveldskosen ekstra god, der jentene stilte i stand ost- og kjeks, med godt drikke til, samlet rundt et stort og fint kveldsbål. Slike stunder fester seg til minne, og gjør den totale pakken rundt jakta til en fantastisk opplevelse.
STEMNING: Slike kvelder er med på å gjøre jaktturene til et høydepunkt. (Foto: Sara Nagel)
Tilstedeværelsen og spenningen i rypefjellet
Men hva er det som driver jenter ut på jakt? Vi spurte jentene og fellesnevneren er gode naturopplevelser, det å kjenne at man klarer mer når man er litt sliten, og ikke minst samholdet man får av å jakte sammen.
Hvordan fikk du interessen for jakt?
– Jeg startet med jakt etter jeg var med første gang uten våpen og skjønte kombinasjonen av både fine naturopplevelser og matauk, som virket veldig givende. Spenningen ved det å felle noe var jo veldig morro! Og som en bonus er det ekstra stas å kunne invitere på middag med selvskutt mat, forteller Michelle Padoin.
Hun elsker det å komme seg ut i fjellet, gjerne uten mobildekning. Da får man gjerne en helt annen tilstedeværelse og legger til rette for de gode samtalene. Ikke minst kjenner hun på gleden av å få til noe sammen med venner.
Det å tørre å spørre!
Det er flere og flere jenter som jakter, men det er plass til mange flere. For de som ikke har kjenninger kan SoMe være en fin plattform for å få sjansen.
Hva mener du kan gjøres for å få flere jenter med på jakt?
– Det er ikke alltid bare for alle å ta jegerprøven og dra ut i et terreng for å jakte. For å lykkes så bør man kjenne til biotoper og viltets levemåte, og ofte trenger man å bli bedre kjent i terrenget. Guidet jakt kan være en fin start for å lære seg dette, forteller Sara Muri, som ble introdusert til jakta av sin pappa.
Hun råder også ferske jegere til å ikke bare fokusere på prestasjon- for det hender det er dager hvor man går og går uten å se en eneste fjær. Da er det lett å miste motivasjonen. Man får mer glede av jakta når man har størst fokus på turen i seg selv, og nyter flott natur og frisk luft, og tar fangsten som bonus.
– Nå er jo kvinnelige jegere i vinden om dagen, og forhåpentligvis vekker det interesse hos flere. En god start er å oppsøke skytebanen. Asker jff har for eksempel damedager på onsdager i sesong. Duejakt er også noe man kan starte med; det krever ikke en hel helg eller masse planlegging, forteller hun.
Sara synes også at mange kan bli flinkere til å spørre om å få bli med på jakt. Og kjenner du ingen som jakter, så kan du spørre andre jegere på sosiale medier eller på skytebanen. Hun oppfordrer også til å banke på døra til grunneiere og spørre om å få jakte hos dem. Man kan aldri forspørre seg.
"Det er i dag det skjer"
Det er mange gode grunner til å drive med jakt, og det finnes et hav av ulike jaktformer, men hva er det som er så forlokkende med dette og gjør at jegere søker ut i "ingenmannsland" gang på gang?
Hva synes du er det beste med jakta?
– Det beste med jakta er de forventningene man har til hver dag . «Det er idag det skjer» pleier vi å si når vi går ut av bilen, fulle av forventninger. Og ikke minst all den fine naturen vi får se og opplevelsene rundt det hele, forteller Margrethe Hassel, som startet med jakt etter at hun skaffet seg hund.
Hun mener man kan bli flinkere på å reklamere og vise hvor fint jakta kan være trekker fram gleden av når alle på jaktlaget lykkes med fugl i sekken etter en lang dag i fjellet, og kan sitte sammen "godsliten" rundt bålet å prate om alt og ingenting.
