– Det som vil omfatte kommunene som blir en del av overvåkingen, vil være at jegerne leverer inn underkjever fra felte dyr, forteller seniorforsker ved NINA, Vebjørn Veiberg.
Bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt er et oppdrag som NINA utfører på oppdrag fra Miljødirektoratet, og er noe som har pågått siden begynnelsen av 1990-tallet. Det er mange områder spredt utover landet som er knyttet til overvåkingen, som inkluderer både elg, hjort og villrein.
For hjorten sin del eksisterer det fem overvåkingsregioner i Norge. Agder blir nummer seks denne høsten. Man har fulgt med på utviklingen i Agder, og nå har det blitt en stor nok bestand av hjort her til at det er grunnlag for å starte med overvåking. Dette fremkommer i en nyhetssak på hjortevilt.no.
LES OGSÅ: Guide til hjortejakt
Det er de fire kommunene Hægebostad, Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord som nå blir en del av overvåkingsprogrammet.
Jegernes innlevering av underkjever fra skutte dyr gir grunnlag for gode overvåkingsdata.
– Underkjevene brukes i første rekke til å bestemme alderen til felte dyr. For kalver, ettåringer og 95 prosent av toåringene bestemmes alder på bakgrunn av tannskifte og slitasjegrad. For de eldre dyrene trekker vi ut to av fremtennene som brukes til å lage tannsnitt. Fra disse tannsnittene kan vi deretter avlese hvor gamle dyrene er. Av og til ser vi at jegerne misser på aldersbestemmelsen av ettåringer. Dette er fullt forståelig. Ettåringene er en viktig aldersklasse i overvåkingssammenheng. Derfor er det også viktig å at alderen blir korrekt, sier Veiberg.
STOR TEST: Test av storviltrifler
Han legger til at der i tillegg blir tatt et mål av totallengden til kjevene. Dette målet er en parallell til opplysningene om slaktevekt og gir informasjon om dyras vekstforhold. Det blir litt ekstra jobb for jegerne, men jeg håper at både de og kommunene får nytte av den ekstra informasjonen og servicen som overvåkingsprogrammet kan bidra med.
Det har tidligere vært en lavere bestandstetthet i Agder, og hvis man skal samle inn data for å se status og utvikling over tid, må man sikre tall fra mange nok individer. De siste årene har det vært en jevn vekst, som gjør at det nå er muligheter til å samle inn nok materiale.
– Av de nærmere 50 000 hjortene som felles i landet årlig, inngår 8-10 % av all felte hjort i overvåkingsprogrammet. Dette er et veldig bra utgangspunkt, som betyr at det er mye materiale som blir gjennomgått og kvalitetssikret, avslutter seniorforskeren.
NY HAGLE?: Test av 60 hagler
