Våpenrådets leder finner det i så måte uholdbart at Miljødirektoratet gjennom konsulentselskapet NaCl seinest under vinterens oppdateringskurs for jegerprøveinstruktørene, valgte å instruere dem til å drive «vranglære». Dette skjedde altså parallelt med at Miljødirektoratet visste at saken venta på juridisk avklaring.
– Vi fikk rett, men vi er ikke opptatt av å telle poeng i en enkeltsak. Vårt anliggende nå er å sikre at vi får en ny viltlov tilpassa moderne jakt. Vi kan ikke fortsette med en situasjon der jegerne er usikre på hva lovgiver mener, sier Larsen.
– Hvordan jobber Våpenrådet videre med termisk inn mot ny viltlov?
– Vi påvirker gjennom de kanaler vi kan benytte, slik at de som skal vedta ny lov faktisk veit hvor trygt og revolusjonerende termisk utstyr er. Med moderne utstyr kan man se detaljer i pels og ører på 60-80 meters hold. Sjøl om vi er en bransjeorganisasjon, skal våre argumenter også vektlegges.
LES OGSÅ: Lagdommer støtter termisk-henleggelsen
Skuffa over NJFF
I så måte er Larsen skuffa over Norges Jeger- og Fiskerforbund, som han mener har vært for passive til å avklare termisk-bruken på vegne av jegerne.
– NJFF har jo uttalt at de ikke ønsker termisk tillatt på ordinær jakt etter hjortevilt?
– Når NJFF flagger et slikt standpunkt, tror jeg mange hjortejegere på Vestlandet vil ha innsigelser. Hvis prosessen med ny viltlov ender med et termisk-forbud ved hjelp av NJFF, tror jeg de vil miste medlemmer.
LES OGSÅ: Miljødirektoratet vil ikke anmelde, uansett art og jaktform
Skal jakta stagnere teknologisk?
– Hvorfor bør termisk bli tillatt?
– Hvorfor ikke? På alle de andre områder i samfunnet gjøres teknologiske framskritt. Hvorfor skal ikke dette tas i bruk på jakt, når det både øker sikkerheta og styrker mulighetene til å forvalte viltbestandene mer presist?
– Særlig gjelder dette for hjortebestanden som er i rask vekst: Nattjakt er avgjørende for å kunne ta ut nok hjort, og termisk har stor anvendelighet også på dagtid. Da må jegerne få bruke de beste virkemidlene i verktøykassa, sier Larsen.
