Jegerprøveeksamen en teorieksamen der du må krysse av riktig svar på minst 40 av 50 spørsmål under en digital test. Jegerprøveeksamen er ikke en test der du skal vise hvor flink du er til å jakte eller skyte, men hvor mye du kan om blant annet jaktbare arter, lover og forskrifter, våpen og våpenlovgivningen.
Men veien fra bestått jegerprøveeksamen til første jakttur kan for mange være lang. Tallene fra SSB viser omkring 10.000 og 14.000 nordmenn og -kvinner avlegger jegerprøveeksamen hvert år – men bare halvparten av disse betaler jegeravgift og begynner å jakte samme høst.
Dersom de ikke drar på jakt første sesong etter eksamen, viser forskning (NINA-rapport 221) at «dørstokk-mila» bare blir lengre for hvert år som går. Her gir vi gode råd til hvordan du kommer deg ut på jakt etter jegerprøveeksamen er i boks.
Vi forklarer hvor du kan ta jegerprøven, hvordan du finner billige kurs og hvor du finner tester på nett som gir deg best mulig sjans til å bestå jegerprøveeksamen. Vi lærer deg også om det praktiske etter bestått eksamen; som registrering i Jegerregisteret, hvordan du kjøper jaktkort, og hva som kreves for å kjøpe ditt første jaktvåpen, inkludert linker til aktuelle instanser.
Jaktlappen
Enten du skal jakte småvilt eller storvilt, må du bestå jegerprøveeksamen for å dra på jakt på egen hånd. Jegerprøvekurset er omtrent som trafikalt grunnkurs før førerkortet: Det er et obligatorisk 30-timers kurs fylt med teori omkring jakt. Når kurset er fullført, må du ta jegerprøveeksamen før du får «jaktlappen».
Aldersgrense på jegerprøveeksamen
Du kan avlegge jegerprøveeksamen hele året, men det er en aldersgrense knyttet til når du kan melde deg opp.
Fra 14 år: Det er lov å avlegge jegerprøveeksamen i det kalenderåret du fyller 14 år. Da er det også lov å være med på opplæringsjakt, men du må jakte sammen med en som er 20 år eller eldre, og som har tre års jegererfaring.
Mellom 14 og 16 år behøver du ikke bestått jegerprøveeksamen for å delta i opplæringsjakt på småvilt. Du kan altså ikke jakte rådyr (storvilt), selv om du jakter med hagle.
Fra 16 år: Etter at du har fylt 16 år, kan du med godkjent jegerprøveeksamen jakte småvilt alene og drive med fangst. Etter fylte 16 år kan du også delta i opplæringsjakt på storvilt, men da må eksamen være bestått. Du må også bestå skyteprøven for storvilt med den rifla du skal jakte med.
Fram til fylte 18 år kreves det samtykke fra foresatte.
Fra 18 år: Nå kan du ikke lenger delta på opplæringsjakt og jakte uten å ha tatt jegerprøven. Derimot er det lov til å kjøpe eget våpen fra fylte 18 år. Det forutsetter at du har bestått jegerprøveeksamen.
Jegerprøvekursets varighet
Kurset varer i 30 timer og består av ni samlinger. Disse følger hvert sitt kapittel i jegerprøveboka:
Kapittel 1: Jakt og holdninger
Kapittel 2: Våpen og våpenlovgivningen
Kapittel 3: Human og sikker jakt i praksis
Kapittel 4: Skyting med hagle og rifle (praktisk utedag)
Kapittel 5: Artskunnskap
Kapittel 6: Lover og forskrifter
Kapittel 7: Jaktformer
Kapittel 8: Ettersøk av skadet vilt
Kapittel 9: Håndtering av felt vilt
Jegerprøven kan tas som intensivkurs, men den obligatoriske undervisningen skal gjennomføres etter ett av tre alternativer:
* Over ni dager (vanligst): 3-timers kurskvelder, der kapittel 4 er 6-timers utedag.
* På to helger: Fredag (3 t), lørdag (6 t), søndag (6 t), fredag (3 t), lørdag (6 t) og søndag (6 t).
* Over fem hele dager: Sammenhengende, og undervisning skal kun skje kl 08.00-18.00.
Samling 1 til 4 har obligatorisk oppmøte. Du kan ha fravær ved inntil to av samlingene mellom samling 5 og samling 9.
Ved fravær må du ta jegerprøvekursets samling digitalt, og svare på noen kontrollspørsmål.
Eksamensavgift
Jegerprøveeksamen har en fast pris, da det arrangeres til selvkost av det offentlige og betales til kommunen.
Eksamensgebyr er for tiden 330 kroner pr forsøk. Du kan selv registrere deg til jegerprøveeksamen på nett, og der kan du også betale eksamensavgiften.
Bratt: Også lirypejegere må kjempe seg opp bratte lier for å få has på noen «Vællersryper».
Jegerprøvekurs
Hvert år er det om lag 10.000 personer som avlegger jegerprøveeksamen, og det arrangeres flere hundre kurs hvert år.
Det er Miljødirektoratet som setter krav til hvordan kurset arrangeres: Det skal blant annet holdes av en offentlig godkjent jegerprøveinstruktør, som er pålagt å gå til jevnlige oppdateringskurs som arrangeres av NaCL.
Jegerprøvekurs arrangeres av flere aktører, men det er også regler knyttet til hvem som kan gjøre det. Det er mange kandidater som velger å ta jegerprøven med NJFF (Norges Jeger- og Fiskerforbund) gjennom deres lokallag.
Særlig i store byer som Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Drammen, Fredrikstad er det mange NJFF-foreninger som arrangerer jegerprøven. På NJFFs hjemmesider kan du se hvilke foreninger som befinner seg i nærområdet rundt de ulike byene og høre om de arrangerer jegerprøvekurs.
Du kan også ta jegerprøven med XXL, men da er det som regel et lokallag av NJFF som avholder selve kurset.
Studieforbundet AOF, Folkeuniversitetet, Studieforbundet Næring og samfunn og Samisk studieforbund tilbyr i tillegg kurs, samt noen private aktører.
Kursinnholdet er forskriftsfestet av Miljødirektoratet, og skal derfor være helt likt. Men sjekk hva som er inkludert i kursprisen: Noen steder må du kjøpe jegerprøveboka utenom, mens det andre steder er inkludert i prisen.
Hvor mye jegerprøvekurset koster vil avhenge av hvor hen i landet du tar det, og hvem som er arrangør. Det er nemlig store variasjoner i pris på jegerprøvekurs.
Jegerprøveeksamen krever gode forberedelser
På jegerprøveeksamen er det ofte to kapitler de fleste sliter mest med. Det er artskunnskap (kapittel 5) og lover og forskrifter (kapittel 6).
Det aller beste tipset vi kan gi, er å øve, øve, øve. Det er dessverre slik at hver syvende kandidat stryker på eksamen.
Som abonnent hos JEGER får du gratis og ubegrenset tilgang til våre tester til jegerprøven med over 500 spørsmål fra pensum og rullerende tentamen på 50 spørsmål. Du kan prøve den første testen gratis.
En del tror at det er oppskyting i forbindelse med jegerprøven, eller en annen form for skyteprøve. Det er ikke korrekt. Men hvis du skal jakte med rifle på storvilt etter avlagt jaktprøve, må du ta storviltprøven, også kalt skyteprøven for storvilt.
Jegerregisteret og avgift
Fram til jegerprøveeksamen har det vært mye teori – men etterpå skal du lære deg jakt i praksis. Da er det noe papirarbeid du må passe på:
Etter fullført eksamen skal du få et bevis fra instruktøren på at du har bestått jegerprøven. I tillegg blir du registrert i Jegerregisteret som jeger. Det er et register som ligger under Brønnøysundregistrene.
På Min Jegerside hos Jegerregisteret logger du inn med BankID og betaler jegeravgift til staten. Jegeravgiften øker litt i pris hvert år, og ligger nå på 460 kr for alt vilt, og 360 kr hvis du ikke jakter elg, hjort og villrein.
På Min Jegerside kan du finne ut om jegeravgiften for nåværende jaktår er betalt, etterbetale ekstraavgift hvis du likevel skal jakte elg, hjort og villrein, og registrere deg som lisensjeger hvis du skal jakte store rovdyr.
Jegerregisteret har også mobil-appen Min jegerdokumentasjon, som du finner i både Google Play butikk og i App Store. Der kan du laste ned blant annet jegeravgiftskort og dokumentasjon for bestått skyteprøve/ storviltprøve til din smarttelefon.
Opplæringsjakt, introjakt og jaktkurs
Hvis du er mellom 14 og 18 år, kan du delta på opplæringsjakt. Da må du jakte sammen med en som er over 20 år og som har hatt jegerprøven i 3 år. Mellom 14 og 16 år behøver du ikke ha avlagt eksamen for å delta på opplæringsjakt etter småvilt.
Er du eldre enn 18 år, kan du delta på jaktkurs eller introjakt. Introjakt er kurs som NJFFs lokallag arrangerer for å senke «dørstokkmila» for ferske jegere. Det arrangeres hvert år introjakt både i duejakt, rypejakt, rådyrjakt og elgjakt.
Jaktkort
Når du har betalt jegeravgiften kan du løse inn jaktkort hos grunneier eller rettighetshaver.
Det er mange steder man kan få tilgang til jakt hvis man leter. Hvor du skal lete, avhenger av hva du vil jakte. Ønsker du å kunne servere en duemiddag eller to, holder det kanskje med å spørre pent hos en lokal bonde om å få jakte på kornåkrene der.
Hvis du derimot ønske om elgjakt, er det verre. Da må man som regel bli med i et større jaktlag og det er ikke så lett å slippe til over alt.
Omtrent hvert sted i Norge med et skogholt og et par hus har sin egen jeger- og fiskerforening. Et naturlig steg å starte vil være å melde seg inn og delta i aktiviteter. Da blir du kjent med andre jegere, og slike kontakter kommer godt med. Foreningene disponerer som regel også terreng der medlemmer kan jakte.
Mange store grunneiere selger også jakt, og har egne nettsteder hvor man kan ta kontakt.
Både Statskog, fjellstyrene og Finnmarkseiendommen legger ut sine jakttilbud hos Inatur.no, som er det største nettstedet som formidler jaktmuligheter. Å bruke internett aktivt er et godt utgangspunkt for å komme i gang!
Jakta byr på store opplevelser
Kjøpe jaktvåpen
Du kommer ikke utenom å skaffe deg hagle eller rifle når du skal drive med jakt. Mange går til en forhandler og får hjelp til å finne det våpenet de vil ha. Forhandler vil ofte hjelpe deg med å fylle ut søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og våpendeler. Denne får du også på ditt lokale lensmannskontor. Du kan ikke sende søknad før du har bestått jegerprøveeksamen og er innmeldt i Jegerregisteret.
Jaktvåpen kommer i alle prisklasser. Det typiske vil være å betale et sted mellom 5.000 og 15.000 kroner for ei hagle eller ei rifle med kikkertsikte. Vi i JEGER tester utstyr i alle prisklasser, slik at du gjennom våre artikler kan få hjelp til å finne gode våpen som passer både din jaktform og ditt budsjett.
Utlån av våpen
Du har lov til å låne våpen om du lager en utlånserklæring for våpen og våpendeler, men det finnes noen ting du må være klar over:
Ifølge våpenforskriften kan du låne våpen så lenge du ønsker, så lenge utlånsdokumentet angir en tidsbegrensning. Videre må du som låner våpenet enten ha tillatelse til å eie et tilsvarende våpen fra før, eller søke om løyve til å låne våpen hos politiet.
Våpenforskriften sier at du kan låne «tilsvarende våpen» som du har løyve på fra før. Dersom du har våpenløyve på jaktvåpen fra før, regnes du som skikket til å låne andre jaktvåpen. Altså kan du låne en hagle til jaktbruk, selv om du bare har løyve på rifle fra før. Men vil du låne en pistol for å prøve deg på pistolbanen, må du søke om utlånsløyve.
Ut på tur – aldri sur
Eller «ut på jakt – ikke slakt», som du bør ha i bakhodet som jeger: De første jaktturene bør du ikke ha for høye forventninger om å komme hjem med store kjøttbører og lassevis med ryper. Det er heller ikke derfor vi jakter. Det er for å søke de gode opplevelsene, enten det er alene i naturen eller sammen med venner.
Med bestått jegerprøveeksamen, gyldig våpenløyve og betalt jegeravgift, kan du dra på jakt. Men før du drar på jakt, må du skaffe deg grunneiers tillatelse til å jakte. Ved noen jaktformer som for eksempel duejakt, vil det ofte holde med å spørre grunneieren om lov.
Andre steder må du kjøpe jaktkort. Dette gjelder for eksempel for rypejakt og annen småviltjakt. Du får kjøpt jaktkort for småviltjakt hos Inatur. Der finner du også tilbud om storviltjakt, men da må du ofte inngå i et jaktlag.
Lat eller sprek, rastløs eller rolig? Lurer du på hvilken jaktform som passer for deg? Hos JEGER får du råd og tips omkring mange jaktformer. Vi tester jevnlig våpen, jaktklær og jaktutstyr.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 11 ganger i året. Et 3 måneders abonnement hos oss koster 199 kroner og inkluderer 3 utgaver hjem i posten, ubegrenset digital tilgang til jeger.no og resten av de digitale magasinene hos Fri Flyt i abonnementsperioden. Du får en gratis slakteguide - samt gratis og ubegrenset tilgang til våre øvingsoppgaver til jegerprøven.
Skitt jakt!
