<p>Kun en liten time etter at vi landet i Nasarsuaq, den eneste internasjonale flyplassen som ligger sør-øst på Grønland, har vi bunkret opp både drivstoff og forsyninger nok til en ukes villmarksliv, og er på vei med småbåt mot sydspissen av dette arktiske eventyrlandet.</p><p>Boplassen til den sagnomsuste vikingkongen Eirik Raude passeres i 15 knop, hvilket er mer enn fort nok da stadig knuffing med mindre «isfjell» minner oss på hvor sårbart det tynne glassfiberskroget er og det ekle faktum at kun en tiendedel av isfjellet stikker opp over havflata! Men båtføreren, en optimistisk yngre kar med tydelig eskimoaner og ungdommelig (over?)mot, virker svært komfortabel med tilværelsen, til tross for hvor skremmende det er hver gang vi kolliderer med is. Det smeller og braker som om plastbåtens siste time er kommet, det knirker og knaker langsetter hele skutesida hver gang vi sklir av isen.</p><p>Trolig forstår han hvor engstelige vi er, for på en underlig blanding av grønlandsk og dansk, prøver han så godt som mulig å forklare at glassfiber faktisk er veldig bøyelig og at han aldri har havarert, til tross for at han nærmest daglig kjører båt under slike forhold. Et sted passerer vi det imponerende innlandsmassivet, som stadig kalver; det vil si at store partier med is brekker løs og dundrer i sjøen. Unødvendig å understreke at dette skaper enda større respekt for farvannet vi ferdes i, men det er bare å stole på at denne karen vet hva han gjør.</p><p>Og bra går det jo, for etter ytterligere et par nervepirrende timer, kan vi omsider svinge inn i en mindre fjordarm og sige inn til brygga ved den nybygde jakt- og fiskecampen her på sydspissen av Grønland.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611753658/2020-jeger/storbukkjakt-på-grønland-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SANNHETENS ØYEBLIKK: I riktig vind og med en god porsjon tålmodighet, har det lykkes jegeren å komme uvanlig nær inn på denne gullbukken. Det er ganske enkelt ikke mulig å bomme!</div></p><a></a><h3>KORTREIST VEIDEMANSLYKKE</h3><p>Allerede på veien utover har vi stadig vekk observert mindre flokker med rein, samt ikke minst sel og havørn. Og det mørke to meter høye flaket vi passerte foran en mindre elveos her ute, er kanskje 2-300 storvokst sjørøye, som står og venter på nok vann i elva til å gå opp for å gyte.</p><p>Det er ikke til å unngå at både jakt- og fiskefeberen har skapt uforsvarlig høyt blodtrykk hos alle sammen, så det er ingen grunn til å kaste bort tida her i campen. De fleste monterer fluestenger og diskuterer ivrig hvilke flue som bør brukes, mens forfatteren og et par andre heller vil kikke etter rein rundt leiren. Vi må jo ha ferskt kjøtt!</p><p>Peser oss opp på første toppen bak leiren og får umiddelbart øye på flere småflokker med beitende drøvtyggere, de nærmeste tre faktisk på et drøyt riflehold unna. Håndkikkertene bekrefter at selv om det hadde vært besnærende lettvint å felle et kjøttdyr så nært og lettvint, er det jo adskillig mer artig med litt mer utfordrende jakt. Og her ser det ut til at man bare kan velge og vrake.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611753665/2020-jeger/storbukkjakt-på-grønland-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VILLSAU: Hvis du tror at jakt på disse raggete urskapningene er som å skyte på blink, må du tro om igjen. De er minst like sky og ville som andre ville dyr.</div></p><p>VI BRYR OSS derfor ikke om å gå forsiktig fram, men støkker den lille flokken som plutselig oppdager at det er fremmedelementer på besøk. Ikke veldig skremte, finner dyrene det likevel tryggest å trekke unna. Med ett får de mer fart på seg, setter ut og jager over nærmeste horisont. Der løper de selvfølgelig rett inn i en større flokk, med det resultatet at hele hopen soper med seg alt av reinkløver videre innover heia så lagt vi kan se!</p><p>Jaja, hovmod står som bekjent for fall, så da fortjente vi jo egentlig ikke bedre. En smule betutta føler vi oss nok, men kanskje  lærte vi at villreinen her på Grønland ikke er så mye annerledes å jakte på enn hjemme i Norge. For å gjøre en lang historie uvanlig kort, det blir ikke noe indrefilèt av rein til kvelds. Men hva gjør vel det, når bitevillig og storvokst grønlandsrøye nærmest kjemper om å komme på kroken!</p><p>Neste morgen er vi på farta igjen, noen sverger fortsatt til smekre fluestenger, mens vi andre føler oss bedre med ei rifle i handa. En liten båtsmett tvers over fjorden og jaktlysten suger på nytt. Med en formaning om å ikke skyte dyr for langt i fra strandkanten krabber vi opp brattlia og er i gang. Ned på kne de siste meterne før høybrekken for å ikke vise oss i skremmende silhuett, og blir med en gang belønnet for riktig jegeratferd.  </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611753679/2020-jeger/storbukkjakt-på-grønland-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SANNHETENS ØYEBLIKK: I riktig vind og med en god porsjon tålmodighet, har det lykkes jegeren å komme nær inn på denne gullbukken. Det er ganske enkelt ikke mulig å bomme!</div></p><p>Kanskje 150 meter nedenfor og litt til høyre, ligger to staselige bukker og hviler. Ja, ikke bare hviler, men sover! De store, bastkledde gevirene ligger helt nede i mosen og dyrene aner tydeligvis overhodet ingen fare.</p><p>Frode Larsen vant trekningen før vi reiste ut og har derfor førsteretten til å skyte, noe den jaktkåte trønderen selvfølgelig ikke har det aller minste imot. Tvert om så ser du det nærmest sitrer i den ellers så avbalanserte og erfarne jegeren. Vi blir enige om å ligge her og avvente når dyrene før eller siden må finne det for godt å reise seg igjen. Selv om det kan virke som om akkurat det kan ta tid.</p><p>Bukkene virker veldig lite lystne på å stå opp, men tiltagende intense flueangrep av myriader av knøttsmå, kullsvarte plageånder kryper inn i øre, øyne og nese på oss, så da bør det vel være like ille for dyrene der nede.  Frode får øye på en større flokk med dyr, et sted mellom 100 og 200 rein som har søkt tilflukt ute i en breelv som renner ut lengre inn i fjorden. </p><p>Vi fryktet myggen skulle bli lei, men det er nok denne vesle, iltre flua som vil være en større utfordring.  Den største bukken rister på hodet et par ganger, før det imponerende geviret synker ned igjen. Men så har tydelig den minste fått mer enn nok, den spretter opp, rister ivrig på hodet og gjør noen hopp på stive bein.</p><p>cloudinary</p><a></a><h3>STORE BUKKER</h3><p>Men da gjør den samtidig en lei bommert ved at den snur bredsiden til når den tar en liten pause i krumspringene. Frode har lenge ligget klar med Blaser`n, skyver oppspenner`n fram, trådkorset glir inn på nakken på bukken og skviser av et kontrollert avtrekk. Islendingen som eier og administrerer reinsjakta vil ha det på denne måten. Rene nakke- eller hodeskudd gir pene og rene slakt, og resultatet er øyeblikkelig knall og fall, forutsatt at skytteren vet hva han gjør.</p><p>Bukkens større slektning kaster seg rundt og traver over myrene, før den forsvinner ned i en dal ut mot sjøen. Dette passer jo oss utmerket og vi gjør hastig opp den felte reinen, mens en gedigen havørn allerede har oppfattet at her vil det være nok til overs også til den. Den velvoksne rovfuglen sitter på en høyde og bare venter på at vi skal forlate skuddplassen.</p><p>Det er egentlig jobb nok å dra reinsbukken ned til sjøen, og vi har absolutt behov for å ta en hvil borte ved osen, mens vi angrer på at vi ikke tok med fluestengene også. Men akk, en kan jo ikke få med seg alt heller. I alle fall ikke på en gang.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611753711/2020-jeger/storbukkjakt-på-grønland-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FLOTT FISKE: Frode Larsen behersker også kunsten å fiske med flue. Sjørøyas vakre gytedrakt betyr bare at den slippes ut igjen for å bidra til nye generasjoner med røye.</div></p><p>Med ett kommer en hurtiggående passbåt inn den smale fjordarmen, feier forbi uten å se oss, før den noen hundre meter unna siger sakte inn på skuddhold av noen sauer. Rimelig store i øynene ser vi to grønlendere som finner fram ei rifle og skyter tre sauer, før de kjapt går i land og kaster saueskrottene om bord i båten, før de forsvinner i enda større fart ut fjorden igjen!</p><p>Når vi senere på kvelden forteller dette til saueeieren, blir han rimelig forbannet, for å si det mildt, men konstaterer at han vet hvem de skyldige er når han får se bildene jeg har tatt av «den ulovlige jakta»! Det er ikke første gangen, og vil garantert ikke bli den siste. Og da må han, som han sier, statuere et eksempel, ved ganske enkelt å «hente» båtmotoren deres, til de forstår at de må betale for saueskrottene for å få motoren tilbake.</p><p>Å anmelde forholdet har han dessverre liten tro på, da det som nevnt har skjedde flere ganger tidligere. Uten at det har hverken medført straffeforfølgelse eller noen utpreget bedring i form av mindre tyvjakt på sauene hans. Her gjelder det tydeligvis fremdeles å vise styrke!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611753729/2020-jeger/storbukkjakt-på-grønland-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VELLYKKET JAKT: Frode Larsen(t.h) har nettopp felt en flott storlbukk i vakker grønlandsk natur, ikke rart han er blid.</div></p><p>Men vel nede ved båten med felt rein nummer en, får vi blod på tann og fornyet jaktlyst til å prøve oss på den større bukken som løp ned mot sjøen. Nok en gang opp lia, gjøre en omgående bevegelse for å komme i riktig vind, og så er det intens kikkertspaning som gjelder. Lenge ser vi ingen verdens ting, det vil si, en og annen sel bryter vannskorpa, og enda flere havørn er på vingene.</p><p>Omsider avsløres bukken av det mektige geviret som stikker over horisonten, fremdeles litt nede i dalen vi så den forsvinne. Vi småløper sammenkrøpet over et åpent område uten dekning, før vi kan rykke noe mer uanstrengt fram mot nok en bakketopp.</p><p>Sakte, sakte sniker vi oss over toppen, mer enn klar til skudd, da det siste vi så av bukken, var knappe hundre meter lenger ned mot sjøen. Plutselig vaiende gevir mot gnistrende isbre, bukken er på vei tilbake og rett mot oss!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611753740/2020-jeger/storbukkjakt-på-grønland-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FLOTT CAMP: Denne nybygde jakt- og fiskecampen ligger gode 2 ½ time med båt fra flyplassen i Nasarsuaq, og er et fantastisk utgangspunkt for topp jakt- og fiskeopplevelser.</div></p><a></a><h3>GULLBUKK! </h3><p>Vi synker ned på kne, mens skytteren gjør seg klar! Skytteren siger uhyre sakte opp fra knestående, med fotografen rett i rygg, og der står bukken maksimalt 25 meter unna oss. Med fronten rett imot, veldig klar over at dette sannsynligvis ikke er direkte helsebringende. Helt tydelig har dyrets fluktinstinkter slått inn med alle mulige varsellamper i full flombelysning, men for sent.  På så kort hold slår 308 kula rett inn i stikkhullet, passerer videre inn i maskinrommet og lager store skader i lunge-hjerteregionen. </p><p>Skuddeffekten er så voldsom at bukken bare faller rett ned, sparker så vidt med slappe bakbein et par ganger og er død. Så effektivt og så dødelig. Og så vanvittig spennende å reise seg opp med avsikret våpen og ditt livs reinsbukk står der kanskje 25 meter unna.</p><p>Det har vært en helt utrolig veidemannsdag på Grønland, og ennå har vi fem dager igjen av turen, som allerede har vært over alle forventninger.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611753745/2020-jeger/storbukkjakt-på-grønland-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">VELLYKKET: Med to gullbukker er det godt å snu nesa mot leiren for en bedre lunsj.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>GRØNLAND</h3>
<div class="factbox">
<p>(Kalaallit Nunaat betyr «menneskenes land».)</p>
<p><strong>Historisk:</strong> Det er noe usikkert når Inuittene innvandret fra de kanadiske øyene, men mye tyder på at dette skjedde rundt år 900. Under ledelse av Eirik Raude kom de første norrøne menneskene fra Norge og Island rundt år 985.</p>
<p><strong>Hovedstad:</strong> Nuuk (Godthåb).</p>
<p><strong>Arealet:</strong> 2 166 086 km2, hvorav litt over 80 prosent består av is(breer) og vann.</p>
<p><strong>Antall innbyggere:</strong> Om lag 57 800.</p>
<p><strong>Politiske forhold:</strong> Var fram til 1953 en danske koloni, og fikk i 1979 begrenset selvstyre. Fikk i 2009 utvidet selvstyre på de fleste områder, bortsett ifra utenriks- og sikkerhetspolitisk. Siden har Grønland gradvis overtatt stadig mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.</p>
<p><strong>Villrein på Grønland:</strong> Opprinnelig innvandret fra Nord-Amerika, men iblandet norsk tamrein, da norske interessenter forsøkte med tamreindrift på 1920-tallet. Virksomheten opphørte etter bare få år, og de gjenværende dyrene (om lag 100) ble sluppet fri.</p>
<p><strong>Jakt- og fiske på Grønland:</strong></p>
<p>Kontakt Frode Larsen på tlf.  0047 40008200, alt. e-mail: frode.larsen@norma.as</p>
</div>
</div>


Vikingene måtte forlate sørspissen av Grønland for nærmere 1000 år siden. Dramatiske klimaendringer gjorde at våre forfedre måtte forlate verdens største øy. Nå er vi nordmenn tilbake for å oppleve spennende jakt på villrein og fiske etter sjørøye.

På storbukkjakt i Vikingland

<p>Like snøfattig som gamlelandet fremstår den polske landsbygda sørvest for Szczecin både grå og sliten en tidlig desembermorgen. Knappe tre-fire mil med flate og enorme jordbruksarealer unna er grensa mot Tyskland. Områdene rundt Przegonia er kjent for gode bestander av villsvin og kanskje vel så mye hjort. </p><p>Det er derfor ikke til å unnslå at stemningen og forventningene hos en gruppe norske jegere er skyhøye, og gjør sitt til at ingen har problemer med å holde temperaturen oppe da vi i grålysningen møter opp hos den lokale jaktklubben.</p><p>Et titalls drivere, samt like mange hunder av ymse slag gleder seg også tydeligvis til å komme i gang. Mange av bikkjene har tydeligvis vært med før, de gneldrer og pistrer, drar i båndet og småkrangler, mens eierne snakker høylytt om jakt og røyker så skodda står.</p><p>Dagens jaktleder informerer om hva som er tillatt vilt, repeterer og understreker reglene for sikker og trygg jakt; ikke lov å skyte nærmere enn ti meters vinkelavvik mot nabopostene (!), ikke lov å skyte mot hjort inne i drevet, samt ikke lenger enn 40 meter på villsvin inne i drevet.</p><p>Hvis ikke terrenget er så kupert at man har trygg bakgrunn, uansett vil avvik fra reglene samt uforsiktig opptreden med våpen umiddelbart bli straffet ved bortvisning og utestengelse fra videre jakt. </p><p>Og så strengt må det være når så mange jegere, drivere og jakthunder er i aksjon på et relativt lite område!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611654745/2020-jeger/drivjakt-i-polen-jaktreise-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HELDIGGRIS: Artikkelforfatteren fikk to voksne hanngriser på seg og misbrukte ikke muligheten til en rykende double.</div></p><a></a><h3>DEN OMSTRIDTE BAKPOSTEN</h3><p>Det første drevet er kanskje i minste laget, nærmest en forsmak på det neste, hvor det da også blir vesentlig mer action. Knapt har drevkjeden startet før det begynner å smelle i motsatt side. Relativt heftig ildgiving avslører opplagret jaktlyst, mye vilt og at driverne vet hva de gjør. Det smeller mer eller mindre over hele rekka der borte, og det virker på ingen måte som om det er noen som er direkte plaget av skytevegring!</p><p>Unge Hjelmeland får skikkelig fyr i tuten og belønnes i alle fall med dagens og hans første villsvinfall. Hans Kristian valgte Aimpoint på rifla i dag og angrer nok en smule på at den ikke ble toppet med kikkertsikte i stedet, da 10-12 hjorter passerer over et jorde på gode hundre meter. Likevel blir det godkjent åpning også for ham, en praktfull double på hind og kalv er resultatet.</p><p>Når det skjer såpass mye i motsatt side av området som drives av, og man tilsynelatende nærmest er overlatt til seg, er det lett å miste fokus i takt med dalende motivasjon. </p><p>Og det er dumt! Særlig når en tidligere har erfart at nettopp strategisk plasserte bakposter kan vise seg å være svært så giftige. Men det betinger at man som jeger makter å holde konsentrasjonen oppe, selv om tildelt post ser rimelig håpløs ut og det skjer lite eller ingen ting under første del av drevet.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611654749/2020-jeger/drivjakt-i-polen-jaktreise-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KJEMPESJANSE: Sugga som vanlig i teten, samt to årsunger og en liten råne lurende bakerst. Det lønner seg å sende kvinner og barn i krigen først!</div></p><p>Ikke før jeg begynner å vente på signal om at drevet er slutt, oppfattes en bevegelse i ytre, venstre øyekrok. Først bare en bevegelse i hoftehøyt fjorgammelt gress helt nede ved trerekka som deler beitemark og storskog, kan det være en hund som leter etter eieren sin?</p><p>Men bevegelsen følger langsetter jordet før lodne ører på toppen av et storvokst, buskete hode vinkler ut i åpent lende og holder stø kurs rett imot bakposten min. Avsikrer og legger rifla til skuldra, tar ingen sjanser på å vente så åpent som jeg står. Trådkorset plasseres midt i mellom øynene og følger den innkomne kolossen som holder strak kollisjonskurs. </p><p>Først på haglehold viker griseknoen ørlite mot høyre og pekefingeren får beskjed om å krøke seg akkurat nok rundt avtrekkeren til å sette i gang en for villsvinet fatal kjedereaksjon. Resultatet er at 9,3 kula slår inn i like bak, og litt under det ene griseøret, og da blir det øyeblikkelig og total kollaps i sikringsboksen.</p><p>Neste drevet inneholder mest rådyr og Åsmund nøler ikke med å knekke to, og lar det tredje fortsette under sterk tvil. Et par-tre mindre griser tar også kvelden, samt en rev som kuter for livet. Men til ingen nytte.</p><p>Nesten i hvert eneste drev kommer det rev, såpass mange at den polske revebestanden uten tvil må være veldig stor.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611654759/2020-jeger/drivjakt-i-polen-jaktreise-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HJORTESKYTTER: Geir Konrad Moen har nok av hjort hjemme i Isfjorden, men nøler ikke når en fin hjortebukk passerer på skuddhold.</div></p><a></a><h3>GRISEFLAKS</h3><p>Alle har vi nok egentlig ønske om å få muligheten til mere gris, ikke minst gutta fra Kvinnherad som har så stor hjortebestand å jakte på i hjemkommunen sin. Så siste dagen blir vi fraktet til et område noe lenger unna hotellet, hvor det erfaringsmessig altså skal være enda mer gris.</p><p>Og det er det så absolutt, og selv om været virkelig har bestemt seg for å være riktig ufyselig, auker det på med grisefall utover dagen, mens regnet omsider løyer og det blir riktig så trivelig. Ørjan Kjerland bokstavelig talt flesker til med et skudd det virkelig lukter svidd av; ei grisediger enslig purke setter lengste beinet føre og passerer skogsbilveien i høggane galopp, men sørlendingen vet å henge med i svingen.</p><p>Det står en sky av vann i fra den dyvåte raggen der innslaget tegner midt i bogen, men til tross for en slik klokkeklar treff, fortsetter fremdriften gode 70-80 meter før den ville flukten stopper med et brak. Den velvoksne grisen har nok fått et skikkelig anfall av svimmelhet og koordineringsevne, og butter til slutt pannebrasken bokstavelig talt rett i en solid furulegg.</p><p>Som vanlig er noen i gruppa heldigere enn andre med å få dyr på seg, slik er bare drivjaktas sjel og skjebne. Og noen har en bedre dag, rent skytemessig enn andre, mens andre kanskje ikke helt er på hugget akkurat når det gjelder som mest. Men det er også noe av sjarmen med drivjakt, det å kunne glede seg over andres lykke og ikke minst unne andre kameraters glede over egne tabber og bommerter! Samtidig som de naturligvis også må tåle å bli en smule mobbet tilbake!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611654772/2020-jeger/drivjakt-i-polen-jaktreise-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FØRSEREISGUTT: Andreas Hjelmeland har skutt sitt første villsvin og tradisjonen tro, må han døpes med grisens blod i jaktguden St. Hubertus sin rette ånd.</div></p><p>Minst et par skikkelig store galter makter på mirakuløs måte å lure seg tilbake og ut mellom driverne, akkurat slik som store griser må gjøre for å leve lenge nok til å bli så store. Men bare det å vite at de finnes, at de er der inne og kanskje, kanskje får man en mulighet på en slik traktor en gang. Hvis St.Hubertus vil!</p><p>Og det gjør jaktguden før eller siden, når du har dagen, er på hugget og alt det andre også stemmer. Akkurat da, når det gylne øyeblikket kommer, har man mangfold igjen for alle timer man har tilbrakt i skogen. Og ikke minst på skytebanen!</p><p>Så slikt sett er det kanskje ikke så mange som er bedre forberedt enn Åsmund Hjelmeland når hans gylne øyeblikk under denne turen brått og uanmeldt sprenger seg tilbake og mellom driverne.</p><p> Et visst forvarsel er nok mulig å ane da driverne med forhøyet skrik og skrål fortvilet forsøker å stoppe hjorteflokkens desperate flukt, tilbake og ut av drevet. Men når 12-15 hjortebukker formelig flyr ut av plantefeltet snaue 30 meter foran Åsmund, bør man ha noen tusen skudd, både på bane og jakt bak seg, for å takle situasjonen.</p><p>Første bukkens vanvittige hopp følges i kikkertsiktet og skudd går presis i nedslaget, knall og fall konstatert før nestemann får samme omsorgsfulle behandling, men fortsetter noen titalls meter før ferden tar slutt. Den tredje bukken er en luring og kaster tilbake i tetta, men den fjerde er for sen og får magasinets siste skudd. Kan hende går det også noen avlivingsskudd i samme slengen, men hvem ville vel ikke ha behov for magasinpåfyll under en slik adrenalinsprengende seanse?!</p><p>Den polske guiden er bokstavelig talt i skyene og når en forskremt kråke flakser over åstedet, skriker han opphisset; «shoot».</p><p>Etter at fjørgufsen har lagt seg til hvile, er polakken nærmest på gråten, jaggu kan norske jegere skyte, ja!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611654785/2020-jeger/drivjakt-i-polen-jaktreise-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">JAKTLAGET: (Fra v.): Peter Svenske, Jan Egil Såberg, Ove Larsen, Jan Flatebø, Øivind Vik, Audun Lund Eik, Ørjan Kjerland, Geir Konrad Moen, guiden Natalie, Ole Egil Andreassen, Endre Velken. (Foran.fra v.): Sigurd Hjelmeland, Åsmund Hjelmeland og Andreas Hjelmeland.</div></p><a></a><h3>MITT GYLNE ØYEBLIKK</h3><p>En god drivjakt er som nevnt mest fylt av glede uansett hvor gode eller dårlige poster man trekker i jakta og livets tombola. Men mitt gylne øyeblikk lar vente på seg til tross for en og annen slenger av både villsvin og hjort velger å legge veien forbi.</p><p>Ikke før i siste drevet skjer det noe virkelig minneverdig og verdt å skrive hjem om. Post nummer 13 kan jo være en smule tvilsom, men jeg velger å tro det beste, selv om jeg frykter det verste. Plassert midt på et digert jorde, men med en tarm av tettvokste kjerr og villvin som forbindelse og forlokkende skjul under en eventuell flukt til skogområdet i vest, virker det jo slett ikke så ueffent.</p><p>Den polske jaktlederen puffer i hvert fall svært optimistisk på en hjemmesnekra rullings, peker og gestikulerer med hevede øyebryn og voldsomme grimaser, tydelig innstilt på at her må det skje noe. Så sikker at han avslutter med to tomler opp.</p><p>Knapt har drevrekka satt seg i bevegelse, før det er rene krigen over i andre siden av drevområdet. Gris eller hjort? Spiller egentlig ingen rolle, for her står det en ganske så skytesugen nordmann, må bare innrømme det. </p><p>Så, mens jeg ser til høyre, ser polakken til venstre og prikker meg på skuldra; stor, svart gris bryter ut av tetta og løper for livet over våt pløksle. Synet av den velvoksne svinepelsen øker både pulsen og blodtrykket, men ikke merkbart mer enn nødvendig. Sånn passe tenning er et uttrykk som passer like bra til sport som til jaktskyting.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611654792/2020-jeger/drivjakt-i-polen-jaktreise-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HORNBLÅSER: Alle polske jaktklubber med respekt for seg selv, har en dyktig jeger med seg som kan traktere jakthornet.</div></p><p>Mauser`n føres til skuldra, mens oppspenneren aktiveres under veis, kikkertsiktet fylles av beksvart griseragg når korset føres inn, igjennom og forbi grisen. Ubevisst kalkulerer hjernebarken at 10-15 centimeter er nok i forhold til målets fart og skuddavstand. </p><p>Likevel må det bare innrømmes at forbauselse nok er den riktige beskrivelsen i det skuddet går og grisen bare klapper fullstendig sammen. Noen prøvende bakbensspark, før det blir helt stille der ute i leirehavet.</p><p>Nok en gang er polakkens prikkende pekefinger framme og forventer reaksjon, joda ny gris er på gang, men nå i ful sprint mellom ospekjerr og bråte på høyre side. Men avstanden er vesentlig kortere, såpass kort at grisen aner at noe forferdelig farlig og absolutt ikke helsebringende er faretruende nært.</p><p>Heller ikke denne grisen er liten, kaster rundt og sparker i fra med velutviklet lårmuskulatur og vilje til et fortsatt fritt liv. Men det er kul umulig å løpe fra et moderne prosjektil, selv om kaliberet er i nedre delen av hastighetsskalaen og noen definerer 9,3 som en bombekaster.</p><p>Men treffer du, så eksploderer jo også en slik granat, og med 18 grams kule smeller det skikkelig. </p><p>To fine galter og altså en ekte double i løpet av 30 sekunder, er jo verdt å huske.</p><p>Ved samling etter avsluttet drev, viser det seg at Jan Egil har felt turens desidert største hjortebukk, en vakker 14-takker som nok får en hedersplass i den ivrige jegerens storstue.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Mylla Jaktreiser</h3>
<div class="factbox">
<p>Siden han reiste utenlands for første gang i 1993, har Vegard Eriksen vært på et hundretalls reiser og ekspedisjoner på alle jordas kontinenter, både som deltaker og ekspedisjonsleder.</p>
<p>Få andre norske jaktreisearrangører kan vise til et så vidt erfaringsgrunnlag. Han har bl.a. fisket og jaktet med indianere i Nord- og Sør-Amerika, med ekskimoene på Grønland, lært å spore av buskmenn i Afrika, jaktet med arabere i Tunisia og lært overlevelsesteknikker i ekstrem kulde i Sibir.</p>
<p>Etter over 20 år i bransjen  har Eriksen et svært bredt kontaktnett rundt omkring på stort sett alle kontinenter. Hans samboer Chudzika er forøvrig fra Polen og det skader selvfølgelig ikke at hun også er jeger, fotograf og lidenskapelig friluftsmenneske. Hun jobber nå til daglig på kontoret i Mylla jaktreiser og snakker i tillegg til morsmålet, tysk, engelsk og kan kommunisere på spansk og norsk.</p>
<p>Se mer info på: www.mylla.no og www.trofejakt.no </p>
<p>På side 88 gir Jegers viltkokk Charlotte Mohn Gaustad deg oppskriften på villsvinsnitsel. Vinene som hører til finner du på side 90.</p>
</div>
</div>


Heller ikke på drivjakt i Polen har man noen garanti for skuddsjanser, men du skal være rimelig uheldig om du ikke ser dyr. Og er du litt ekstra heldig, kan det fort skje at du kanskje går tom for skudd!

TRIPPELHJORT MED BONUSGRIS

<p>Jeg og en kompis bestilte for mange år siden en bøffeljakt i Sanga, ganske langt nord i Mosambik, på grensen til Malawi og Tanzania. Selv om ingen av oss ikke fikk bøffel, er dette en av de mest uforglemmelige turer jeg har hatt. </p><p>Vi bodde langt ute i bushen i hytter laget av bambus og strå og dusjet under åpen himmel i lyset fra en parafinlampe mens vi hørte alle de fantastiske lydene som Afrika har å by på. Maten ble tilberedt ved bålet av en kokke fra Sør Afrika og smakte fantastisk. Hun bakte til og med brød! To netter overnattet vi i soveposen under åpen himmel ved bålet midt i villeste bushen, og det var en kjempeopplevelse jeg sent vil glemme.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322142/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LANGE DAGSMARSJER: Enkelte dager gikk vi opptil 20 kilometer i bushen.</div></p><a></a><h3>ANGREPET FISKERE    </h3><p>Dette var så vilt og ubebodd område at det fantes nesten ikke veier og det ble mye gåing, noe vi likte begge to. Ph’en (Red.anm: Professional Hunteren) vår brukte GPS, og fant ut at vi noen dager hadde gått over to mil. Men den mangeårige borgerkrigen hadde satt sine spor og det var dessverre lite dyr å se. Vi kom innpå mindre bøffelflokker men ble oppdaget hver gang, enten ved at vinden snudde eller at vi ikke gikk stille nok. </p><p>En gammel agressiv bøffelokse holdt seg i et område med tett og rundt tre meter høyt gress, og denne ville Ph’en gjerne få skutt så de lokale kunne føle seg litt tryggere. Bøffelen hadde gått til angrep på flere lokale fiskere, og en av dem hadde blitt alvorlig kvestet. Gresset var ofte helt ugjennomtrengelig så vi måtte følge veiene etter elefantene og var flere ganger innpå oksen, men den var hele tiden på vakt og lurte seg unna. Noen ganger så vi bare skimt av den inne i det tykke gresset! </p><p>Planen til Ph’en var å fortsette å tirre opp bøffelen ved å holde på med sporingen, og håpe på at den ble irritert nok til å angripe oss. Jeg fikk beskjed om å lade kun med solid da jeg kunne regne med at det kunne bli nærkamp. Bøffelen lot seg ikke provosere nok til at den gikk til angrep, noe jeg må innrømme at jeg ble glad for. Å få en grinet bøffel på kort hold i dette høye gresset fristet faktisk ikke, særlig fordi bakken var veldig sølete og bløt og det var umulig å bevege seg raskt. Ph’en hadde vært med i Angolakrigen som fallskjermsoldat og var en skikkelig tøffing, kanskje i overkant tøff og dristig etter min smak.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322150/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LIV I BUSHEN: Selv om man camper ute, lever man i stil: Utedusj, matsal og seng. Og med dyrelivet hele tiden kloss innpå. For en opplevelse!</div></p><a></a><h3>AFRIKAFEBER</h3><p>Men dette var likevel en fantastisk tur som gjorde til at jeg fant ut at jeg måtte på bøffeljakt igjen en dag. Resultatet har etter hvert blitt åtte! Afrikafeber rammer de fleste som har jaktet på dette kontinentet, men har du fått oppleve bøffeljakt på sitt beste så blir feberen forsterket mange ganger. Sånn er det i hvert fall med meg.</p><p>Bøffelen har flere navn. Mbogo, nyati, nyathi, inyati, alt etter hvor du jakter, eller hvilken stamme sporerne tilhører. Hva er det som gjør bøffelen så spesiell da? Du må nesten oppleve det for å forstå det tror jeg. Jeg har vært på kloss hold av en gammel skadet bøffelokse som stod og stirret mot oss, og det er et truende blikk som gjør noe med deg. Truende og farlige situasjoner gjør deg merkelig nok bare enda mer hektet på denne svarte ruggen. Det blodskutte blikket til en gammel grinet bøffelokse er alt annet enn vennlig! </p><p>Sant nok er det sjelden en uskadet bøffel angriper, men det skjer, og det er nok til at det skaper ekstra spenning. Du skal ikke undervurdere denne karen, noe jeg har fått kjeft for noen ganger. Tror kanskje det har noe å gjøre med at vi drev med storfe hjemme på gården, og å pirre opp de største og mest hissige oksene var noe jeg som ung syntes var veldig gøy. Men jeg hadde sikkert holdt meg for å le hadde jeg blitt angrepet av en rasende bøffelokse. En voksen bøffelokse veier 700-800 kg og mer, og er vanvittig rask. Jeg har mange ganger blitt forbløffet over hvor raskt en hvilende bøffel kommer seg på beina når den aner fare eller får vær av mennesker.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322173/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>BRUKER ØREMÅL</h3><p>Både hanndyr og kuer har horn, men det er bare oksen som har boss. Du skal ha en god del erfaring for å se forskjell på en gammel og en ung okse i farten, særlig i en stor flokk. En Ph jeg jaktet med i Gwai i Zimbabwe lærte meg å bruke ørene som mål. En bøffelokse er vanligvis 33-34 tommer mellom øretippene, og da er det lettere å beregne avstanden som hornene stikker på utsiden. </p><p>Men det er ”bossen” som viser om det er en gammel skytbar okse. Bossen er vanligvis ikke ferdig utviklet før oksen er ca 8 år gammel, og da er ofte tuppene slitt ned i høyde med bossen eller mer. Mange rekordstore trofe er ofte yngre okser med stort utlegg og spisse horn som stikker opp høyt over bossen. Dette er egentlig litt synd da gode trofedyr blir skutt ut av flokken før den får tid til å føre arven videre. Grunnen er vel først og fremst for å få flest mulig poeng og komme høyt opp i rekordboken til SCI.</p><p>Selv synes jeg det er mer spennende med en gammel grinet kriger med kjempeboss og nedslitte horn, men etter mange dager spennende jakt skyter jeg når Ph’en sier det er ok. Spennende og gode jaktopplevelser  er viktigere enn store trofeer for meg. De gamle oksene går ofte alene eller i små grupper med kun okser, men det hender også at de slår seg sammen med store flokker i korte perioder. </p><p>Ved sporing på gamle okser eller ”daggaboys” som de kalles, hender det ofte at de plutselig slår seg sammen med en flokk for så å trekke ut av flokken igjen. Da har jeg ofte blitt meget imponert over hvor dyktige sporerne er og jeg ble fortalt at grunnen til at sporerne var så dyktige var fordi de hadde passet kveg og geiter fra de var ganske små. Dyrene var livsviktige for dem, og de måtte hele tiden spore opp dyr som kom vekk fra flokken.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322185/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div>                                                                                                 </p><a></a><h3>BESTE JAKTTID</h3><p>Mesteparten av bøffeljaktene mine har vært i mars-april hvor det er mye gress, særlig dersom det har vært bra med nedbør. På denne tiden er det enda mer vanskelig å finne sporene, men på den andre siden er det lettere å komme innpå dyrene på grunn av mye løv og tett bush.</p><p>Jeg har flere ganger vært på 4-5 meter avstand av bøffel på denne tiden, og det er utrolig spennende. En Ph jeg jaktet med mente dette var den beste tid for bøffeljakt nettopp på grunn av dette. Særlig når det begynner å skumre har jeg vært på kloss hold av bøfler, men å skyte på en bøffel like før det blir mørkt er nok noe de fleste Ph’er prøver å avverge. På en bøffeljakt i Gwai i Zimbabwe, kom vi innpå en liten flokk bøfler like før det ble mørkt. Bøflene stod og kikket på oss, de nærmeste på kun 20-30 meters hold. Ph’en hadde mye dårligere kikkert, og kunne ikke se at en okse hadde helt sammengrodd boss, noe jeg kunne se i Zeissen. Men jeg var vel egentlig glad til at det ikke ble skutt, for nå var det ganske mørkt. </p><p>En jaktmetode jeg har prøvd flere ganger er å løpe raskt inn i flokken og prøve å finne en gammel skytbar okse. Når flokken flyktet i vill panikk løp vi etter og kom innpå flokken som stoppet igjen etter en stund. Jeg har aldri fått skyte noen bøffel ved denne metoden, men det var vanvittig spennende! </p><p>I et område i Zimbabwe hvor jeg har jaktet bøffel seks ganger, var jaktmetoden å kjøre rundt og lete til vi fant spor som hadde krysset veien eller vært ved vannhullene. Området var delt opp i ruter på ca 5x5 km med veier rundt hver rute, så vi kjørte rundt hele ruten som bøffelflokken hadde gått inn i for å se om den var gått ut av denne eller ikke. Dersom de ikke hadde gått ut, kjørte vi tilbake til der dyrene hadde krysset veien og begynte sporingen til fots. Det var viktig å få med seg mye vann da vi ofte kunne spore flere timer i 30-40 varmegrader, så sekken ble fylt opp med vannflasker.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322190/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MIN FØRSTE BØFFEL: Artikkelforfatterens første bøffel. Siden har det blitt ytterligere sju bøffeljakter.</div></p><a></a><h3>SYLSKARPE SANSER</h3><p>En stor utfordring var andre dyr som vi kom innpå under sporingen. Særlig sebraen kunne ødelegge for oss med sine sylskarpe sanser, giraffer som hadde god oversikt og for ikke å snakke om bavianer som sitter høyt i trærne og følger godt med og lager et fryktelig spetakkel. Vi måtte ofte gå i en stor bue på utsiden av dem for ikke å bli oppdaget. </p><p>En gang sporet vi forbi et hvitt neshorn som stod ute på en åpning og været mot oss. Vi mistet bøffelsporene og måtte tilbake for å begynne på nytt. Men da vi gikk forbi neshornet for andre gang fikk det tydeligvis nok og gikk til angrep så det dundret i bakken. Vi stilte oss bak noen trær, og Phen løp mot neshornet og viftet med armene og skrek. Dette hjalp, og neshornet dreide til venstre kun få meter fra oss og ble en spennende og i ettertid minnerik opplevelse. </p><p>Man vet aldri hva man møter på når man jakter i storviltområdene i Afrika, en faktor som er med på å gjøre det enda mer spennende. Er det elefanter i nærheten, har jeg fått beskjed om å bytte til helmantel i kammer i tilfelle angrep. En gang vi sporet på en liten gruppe bøfler i Gwai i Zimbabwe oppdaget vi at vi hadde fått konkurrenter, nemlig løver som jaktet på de samme bøflene som oss! Løvene vant…. Bøffelen blir ofte mer enn vanlig lettskremt og oppmerksom når den vet det er løver i nærheten, noe som i grunnen er ganske naturlig. Enda et krydder til opplevelsen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322197/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BLODSPOR: Etter et godt førsteskudd, fant vi raskt blod og etter ca. 150 meter fant vi en død Daggaboy.</div></p><a></a><h3>STYR UNNA KORTE TURER</h3><p>Dersom man bestemmer seg for å dra på bøffeljakt, er det etter min mening lurt å styre unna ”billige” femdagersjakter. Ofte annonseres det med sju dagers safari, men det er som oftest bare fem hele dager jakt noe som fort kan bli litt kort tid. Du kan selvfølgelig ha flaks, men jeg ville sette sju jaktdager som minimum, helst ti dager. Ved 2:1 jakt (2 jegere deler 1 Ph) ville jeg sette 10 dager som minimum. Min erfaring er at tiden flyr utrolig fort på disse jaktturene, og er du litt uheldig mister du kanskje en dag eller to pga forsinket bagasje. Nei forresten, du er heldig dersom det ikke skjer. Er du heldig og skyter bøffelen tidlig har du da flere dager til å jakte andre viltsorter, og tiden går uhyggelig fort.</p><p>Men bøffeljakt kan ofte innebære hard jobbing i mange dager før du kommer inn på en gammel skytbar okse, og ditt krav til trofestørrelse har også innvirkning på tidsbruk. Mye sporing gir deg flere kjempeopplevelser dersom du kommer innpå dyr mange ganger. Jeg har flere ganger sammen med Ph og sporere fulgt store spor i timesvis, med krabbing og åling for å komme innpå oksen for så å oppdage at den har ”soft boss”. Det vil si at bossen ikke er ferdig utviklet, og det er en ung okse som ikke er skytbar enda.</p><p>Da er det bare å finne nye spor og starte på nytt. Men det er dette som er skikkelig jakt etter min mening. For det første så gir det mye erfaring men det gir også mye spenning og mye jakt for pengene! Å ligge langflat og studere en bøffelflokk som ligger spredt mellom busker og trær for å finne en skytbar okse, er veldig spennende. Dyrene følger godt med, så det skal ikke mye til før hele flokken er på vill flukt.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322207/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Afrikafeber rammer de fleste som har jaktet på dette kontinentet, men har du fått oppleve bøffeljakt på sitt beste så blir feberen forsterket mange ganger.</div></p><a></a><h3>ETT SKUDD</h3><p>Påsken 2005 ankom jeg og en kompis jaktcampen midt på dagen. Etter lunsj og innskyting av rifler tok vi en ettermiddagsjakt mest for å bli litt kjent med området. Vi jaktet 2:1 og etter loddtrekning ble det jeg som skulle begynne. Etter litt kjøring dunket en av sporerne i taket på Landcruseren for å varsle Ph’en at han hadde sett bøffelspor som krysset veien. Winchesteren i 458 WM ble ladet opp med 485grs. Rhino, med solid som oppfølgingsskudd og så satte vi i gang sporingen. Men etter kun en liten halvtime hørte vi lyden av en bøffelflokk som kom gryntende mot oss og vi satte oss på kne og ventet, jeg med Winchester’en i 458 W ladet og klar for skudd. Der får vi se en ku med kalv som går forbi oss på ca. 20 meter hold. Etter dem kommer en okse som ser forferdelig mye større ut, så jeg avsikrer rifla og følger på oksen som går forbi oss. “It’s a good one”, sier Ph’en.</p><p>I det jeg skal klemme av skuddet vinkler bøffeloksen litt og jeg skyter litt bak bogen og fram i maskinrommet. Hele flokken flykter med et forferdelig rabalder for å stoppe opp igjen etter et stykke. Vi venter en stund i tilfelle kompisen min kunne få en skuddsjanse på et annet dyr, men etter en stund gir vi opp det håpet og sporer opp oksen min som har løpt ca. 50m. En bra bøffel med en heftig boss. </p><p>Selv om størrelsen på trofeet ikke er det viktigste, så gjør det heller ingenting at det er bra og blir en ekstra bonus. Det kan også noen ganger gjøre jakten mer utfordrende, for å skyte den første bøffeloksen du ser uansett størrelse gir deg mindre jakt for pengene og færre opplevelser. Så lett kan det gå på jakt noen ganger, men det er heldigvis heller unntaket enn regelen. Det er utrolig hvor raske disse store dyrene er og det ble kun tid til ett skudd før flokken var borte. Kameraten min skjøt noen dager senere en kjempeokse etter en spennende smygjakt.</p><a></a><h3>KALIBER-VALG</h3><p>Minste lovlige kaliber til bøffeljakt er vanligvis 375 H&amp;H. Mange sverger til dobbelrifler, men jeg tror nok det er først og fremst Ph’en som har bruk for sånn redskap. Du skyter selvsagt to skudd veldig raskt, men med litt trening så går det ganske raskt med en boltrifle også. Trenger du flere enn to skudd, går det til og med raskere med boltrifla.</p><p>Det er også noen som vil ha åpne sikter, noe jeg også mener hører til Ph’ens våpen. Ser du en bøffel i skyggen i litt tett bush på 50-100 meter, så har du ikke nubbesjanse til å få inn et godt skudd. En kjent Ph i Zimbabwe (Andrew Dawson), mener at man mister så mye som 60 % av sjansene ved å bruke åpne sikter på bøffeljakt. Hadde jeg brukt åpne sikter ville jeg gått glipp av to av skuddsjansene. I begge tilfeller sto bøflene i skyggen tett ved en busk på rundt 80 meter, så da var jeg glad at Rugeren i 458 lott hadde kikkertsikte. I tillegg til at du ser dyr som står i skyggen, har du også bedre sjanse til å se kvist som står i veien. Selv med grove tunge kuler har jeg sett eksempler på at kvist kan få kulen ut av kurs, eller at den velter. Dumt å ta noen sjanser med Mr. Nyati i hvert fall.</p><p>Et annet spørsmål som ikke alle Ph’er er enige om, er om det skal brukes solid eller soft på førsteskuddet. Med dagens superkuler så er nå ikke jeg i tvil om hva jeg ville velge, nemlig soft. Det er mange gode å velge mellom, Swift, Trophy Bonded, Rhino, Woodleigh og for ikke å glemme Barnes TSX som er min favoritt. En bøffel har grove bein og tykk hud som også ofte er full av leire, og ribbeina er både tykke og overlapper hverandre. Alt dette gjør at du trenger en god kule som går dypt, og her er Barnes TSX i en særklasse. Bruker du solid må du passe godt på at det ikke er dyr bak, noe som ikke er så lett dersom det er litt tett bush. Holdt på å miste en bra skuddsjanse fordi Ph’en mente jeg skulle bruke solid. Heldigvis hadde jeg lagt inn en soft likevel for bak bøffeloksen jeg skjøt gikk det en ku. En god solid går tvers gjennom en bøffel selv med treff i grove bein og da må man se godt etter at det ikke står dyr bak. Fant til og med igjen en 500 grs. Solid som gikk inn i lår og gjennom hele bøffelen på langs! Kula satt i brystet på bøffeloksen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1611322213/2020-jeger/bøffeljakt-afrika-9-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal"></div></p><a></a><h3>SÅRET OG LIVSFARLIG</h3><p>Flesteparten av afrikanske profesjonelle jegere bruker skytestokk. Det kan for mange være litt uvant, men har du øvd litt på det hjemme, så er det et godt hjelpemiddel for å avgi et bra og presist skudd. Ofte passer det ikke å bruke den, så da kan det være lurt å bruke tre eller tykke grener som støtte.</p><p>Noen ganger har du ingen av delene, så mye skyting stående med lang arm er noe man kan få igjen for dersom det er snakk om kortere hold. På en bøffeljakt var skytestokken som Ph’en satte opp så ustødig at jeg måtte ned på kne og bruke det ene benet på den som støtte, før jeg fikk inn et skudd på bøffeloksen som stod på ca. 80 meters hold. Det er også lurt å venne seg til å skyte med begge øynene åpne, da ser man ofte bedre reaksjonen på dyret man skyter på. </p><p>Forbereder man seg godt foran en bøffeljakt, så har man mye igjen, og sjansen for skadeskyting minker ofte ved økt patronforbruk hjemme. Et godt treff er og blir det viktigste! Man hører stadig historier om bøffelokser som det må brukes mange skudd med de groveste kaliber før den går overende, eller at de går til angrep. Kanskje litt overdrevet etter min erfaring, for treffer du godt med det første skuddet og en god kule er det ingen bøffel som overlever. Men bøffelen er livsfarlig særlig når den er såret, så det er viktig at man er forsiktig og ikke tar noen sjanser. Gir man den litt tid etter et godt treff, så finner man som oftest en død bøffel, men som nevnt, vis forsiktighet! </p><p>Det sies at det er den ”døde” bøffelen som ofte angriper. Bøffeljakt er en spennende og ofte utfordrende jakt som jeg kan anbefale! Men har du først prøvd det er du fortapt og vil mest sannsynlig tilbake gang etter gang for å jakte på denne svarte olme ruggen.</p>


Selv om jeg har vært mer enn vanlig interessert i grovkaliber og afrikajakt kom jeg ikke på bøffeljakt i Afrika før i 2001. Nå er det vel ikke akkurat synd på meg, for mange drømmer om dette hele sitt jegerliv.

PÅ SPORET AV DAGGABOYS

<p>Etter å ha guidet den ungarske vise-statsministeren på en vellykket jakt i Norge, var det endelig forfatterens tur til en gjenvisitt til det landet i Europa med etter min erfaring kanskje den beste og mest regulerte viltforvaltningen. Kostnadsmessig ligger nok jakta her i snitt en del over jakt i Polen, men til gjengjeld kan man oppleve fantastisk jakt på en rekke viltarter. </p><p>Her overlates lite til tilfeldighetene og særlig når det gjelder dåhjort, kronhjort, råbukker og muflon, kjenner de lokale jaktguidene omtrent hvert enkelt individ og har en klar strategi og plan for hvilke dyr som kan og bør tas ut. Og ikke minst motsatt; hvilke dyr som ennå ikke har nådd høyden når det gjelder utviklingsmuligheter for gevir, og følgelig bør få leve videre et år eller to.</p><p>At min kostelige byttejakt var et resultat av at to vellykkede beverfellinger under skikkelig grisete aprilvær i Numedal, gjorde jo ikke saken akkurat til noen dårlig avtale. Når da den trivelige ungareren hadde det «politiske ansvaret» for driften av de polske statsområdene, tilsvarende Statsskog i Norge, var det ikke til å unnslå at forventningene nærmest var skyhøye.</p><p>Riktignok var det nevnt at avtalen hadde en begrensning på at «min» hjortebukk ikke skulle ha gevir større enn 7 kilo, men bevare meg vel. Å få anledning til å felle et slikt monster, ville uansett være laaangt over all forventning og tidligere hjortefall.</p><p>Kalenderen har allerede rukket å bli snudd til et stykke ut i november, før jeg lander i Budapest og vi umiddelbart fortsetter med bil de fire timene til statsreviret Kaszopuszta, som ikke ligger veldig langt fra Tjekkia. </p><p>Det hviler en historisk aura over administrasjonsbygget ved dette statsreviret som for øvrig også er et gammelt, ærverdig jakthotell med en gjestebokliste over politiske personligheter fra en rekke land. Det er nok å nevne Nicolae Ceausescu, Leonid Bresjenev og Fidel Castro for å nevne noen fordums storheter som bokstavelig talt har skrevet seg inn i mange andre historiebøker også.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1609763081/2020-jeger/hjortejakt-i-ungarn-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">FIDEL CASTRO: Kubansk politiker og revolusjonær, statsminister på Cuba fra 1959 til 1976, president fra 1976 til 2008. Ivrig jeger og fisker, som ledsaget forfatteren Ernest Hemingway på jakt- og fisketurer. Jaktet under sine offisielle reiser med østeuropeiske statsledere i Russland og andre Østblokk-stater.</div></p><a></a><h3>SØRGELIG STILLE</h3><p>Min tildelte guide, godt voksne Bartosz er mer enn en smule skeptisk, han har ingen tro på at dette kommer til å bli veldig enkelt. De første ukene etter at brunsten hos hjorten er over, har de store bukkene en stygg tendens til å bare bli borte. Nærmest forsvinne inn i de mest utilgjengelige områdene og bare hvile, spise og eventuelt lege sine sår etter uker med utmattende og altoppslukende brunstaktitivitet.  Bartosz har jobbet ved dette statsreviret i en menneskealder, så han vet nok hva han snakker om, men legger til en smule mer optimistisk da han trolig ser jeg blir litt skuffet.</p><p>-Lett blir det nok ikke, men jeg har tross alt noen triks på lur, så vi får vel se!, avslutter den joviale ungareren og vil hjem og legge seg, vi skal tidlig opp i morgen! Og rett nok, det skjer lite eller så godt som ingen ting den første morgenen, i alle fall ikke noe å skrive hjem om!</p><p>Ikke noe å se og ikke et eneste lite hjortestønn å høre, absolutt ingen ting. Sent samme kveld brøler faktisk en bukk, men klokken er allerede kvart på syv på kvelden, så det er ingen tid å miste. Om en liten halvtime vil det allerede være for sent, selv med et godt kikkertsikte. Et sikte med belyst retikkel er ingen dårlig investering for denne type jakt, da vinner du en god halvtimes tid både morgen og kveld.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1609763097/2020-jeger/hjortejakt-i-ungarn-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">NICOLAE CEAUSESCU: Rumensk diktator som ble omtalt som “landets første-jeger”. Vant 270 gullmedaljer for utstilte trofeer. Det er antatt at Ceausescus jaktlag drepte 4000 bjørn.</div></p><p>Jaktguiden Bartosz og undertegnede har sittet i et vaklevorent tårn og skuet ut over et felt med nyplanting av furutrær siden halv seks i ettermiddag. Vi rakk ikke frem til tårnet tidligere på kvelden da det braket til i tettskogen et snaut haglehold til venstre for oss. Like etter brøt 6-7 hinder ut av tykningen og jaget mot furuskogen på motsatt side av lysningen. Og så kom alle hjorters bestefar!</p><p>I alle fall så det slik ut i farta for en som er vant til gjennomsnittlige hjortebukker fra hjemlige trakter. Stappet av brunstig villskap og forplantningsiver fulgte den etter damene sine, det store jordbrune geviret med minst 7-8 takker på ene siden lå bakover den kraftige dyreryggen.</p><p>Naturligvis lå rifla til skuldra og trådkorset fulgte etter der det skulle, i alle fall sånn omtrent. Å bomme på 35 meter ville vært omtrent umulig, men guiden ga ikke noe klarsignal. Så da uteble smellen også. </p><p>Først i etterkant forstår jeg at dette dyret hadde større gevir enn det jeg kunne felle.</p><p>Med samme resultat også morgen nummer to, og det til tross for kontakt med dyr flere ganger, har det vært stang ut. To ganger har vi sneket oss langs en liten elv omkranset av eng, hvor minst 2-3 hjortebukker har beitet uforstyrret. Spøkelsesfigurer som beveget seg hit og dit i råskodda som svevet en meter over bakken, det virket nesten som om dyrene svømte i kald fuktighet. Ånden sto ut av kjeften på bukkene, men dessverre; elven var grensen til naboterrenget og dyrene befant seg på feil side, selv om det bare var med 50 små meters margin!</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1609763115/2020-jeger/hjortejakt-i-ungarn-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LEONID BRESJENEV: Statsleder i Sovjetunionen 1964-82. Her sammen med Nikita Krushchev(tv). Ivrig jeger, deltok ofte sammen med Nicolae Ceausescu på bjørnejakt i ulike østblokkland.</div></p><a></a><h3>ENDELIG!</h3><p>Til tross for fantastiske naturopplevelser har vi egentlig ikke vært i nærheten av en ordentlig skuddsjanse, så guiden begynner å bli en smule betenkt. Han tenner stadig oftere en røyk og mumler forbitret i skjegget at i tillegg til den vanskelige perioden etter hovedbrunsten, er området svært så «hjemsøkt» av sigøynere på soppjakt!</p><p>Den siste morningen stiller Bartosz med to digre gamper og staselig hestekjerre, nå må det bli muligheter. Han forklarer på tysk at hjortene ikke er særlig redd for hester og derfor heller ikke flykter om det henger ei kjerre etter. Mer eller mindre hele dagen kjører vi rundt i de mest aktuelle områdene og vi ser mer hjort enn dagene før, men ingen store nok til å tas med hjem til Norge, mener Bartosz bestemt, selv om undertegnede mer enn gjerne hadde skutt ved i alle fall to anledninger.</p><p>Nå er det siste jaktkvelden og tiden begynner å løpe ut for en skytesugen norsk jeger med god plass til en ungarsk storbukk på veggen hjemme. Det er ingen tid å miste, vi kjapper på det beste vi kan bortetter en skogsbilvei retning den første kveldens brølebukk. Lister oss på tåballene midt i skogsbilveien, hvor en sparsommelig stripe med kortvokst gress demper gummisålenes kontakt med rullegrus. Uten forvarsel knekker det hardt i kvist til høyre for oss, og en bukk iaktar oss et sekund før den jager unna.</p><p>-Den var ikke særlig stor, beroliger Christof, - vi har da vesentlig bedre å by på! Pånytt ser vi en annen og trolig mindre bukk i tettskogen, men her inne i furuskogen forsvinner skytelyset med urovekkende hastighet. Bartosz tenner seg nok en kjederøyk, vinddraget svinger hele tiden og gjør det veldig vanskelig å ikke værstøkke</p><p>Vi prøver iherdig å sette føttene på gresstripa i midten, men vanskelig å unngå at det krasler i småstein, planen er å satse den siste halvtimen på et strategisk plassert jakttårn hundre meter lenger framme.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1609763141/2020-jeger/hjortejakt-i-ungarn-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SPESIELL OPPLEVELSE: Det er ingen tvil om at det å jakte kronhjort i fra vogn trukket av to digre, fyrrige gamper, er en uvanlig men veldig artig opplevelse.</div> </p><a></a><h3>JAKTAS SANNE ØYEBLIKK</h3><p>Plutselig bråstopper Bartosz og gjør en advarende bevegelse tilbake mot meg; STÅ STILLE! </p><p>Tunge kropper bakser hardt og voldsomt rundt i breskekjerrene rett framfor oss, men vi makter ikke å se noe i tetta. Holder pusten av spenning og mer enn frykter at nå må det gå galt, nå må dyrene merke oss, så nærme som de er! Men i siste lita svinger de tilbake og vi benytter sjansen til å følge på, forhåpentligvis klarer ikke hjortene å skille ut de lydene vi lager fra sine egne.</p><p>Kjapper på de siste titalls meterne fram til tårnet som står i et kryss på den gjengrodde skogsbilveien, hvor den betydelig lysere vesthimmelen makter å trenge igjennom den litt mer spredte furuskogen med noen få lysere striper.</p><p>Knapt har vi klatret opp og satt oss til rette gode seks meter over bakkenivå, så kjappe, tunge skritt mot venstre og over skogsbilveien klirrer i grus, en grovvokst hjortenakke siger fram bak ei lubben einerbuske, kanskje 30 meter fra meg.</p><p>Husquarnaen lister seg uendelig sakte til skuldra og trådkorset smyger seg inn over dyrenakken, mens jeg lener meg til høyre for å komme så langt inn mot bogen som mulig.</p><p>Men Bartosz` beroligende hånd forhindrer en katastrofe, det er bare en «liten» titagger som klyver fram i skogsbilveien. Men pass på!, signaliserer ungareren med øynene, det kan veldig fort komme flere dyr etter den første.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1609763151/2020-jeger/hjortejakt-i-ungarn-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">INGEN SMÅGUTT: I absolutt siste minutt med skytelys steg denne ungarske storbukken ut i skogsbilveien og der satt det uheldigvis en skytekåt norsk jeger.</div></p><a></a><h3>DEISER I BAKKEN</h3><p>En vesentlig større kropp siger fram, men nå er det så mørkt at jeg ikke klarer å se hvor stor bukken er. Men det gjør tydeligvis Bartosz; - Schiesen!, puster han ut!</p><p>Rifla er allerede i anlegg og pekefingeren lever nesten sitt eget liv og jeg enser knapt smellen, men registrerer gjennom munningsflammen at bukken deiser i bakken.</p><p>Den sparker febrilsk med alle fire kløvene og klarer på mirakuløst vis å komme seg på beina igjen. Deretter raser den ut i furuskogen til høyre, men det høres betryggende ut, kraftige kvisteknekk og så nærmest bråstopp og tydelig kollisjon med grøvere trevirke.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1609763159/2020-jeger/hjortejakt-i-ungarn-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">HØYTIDELIG: Europeisk jakttradisjon oppleves fint og riktig for jegere flest, det felte viltet hedres med spesielle hornsignaler for hver enkelt viltart. Også jaktguden St. Hubertus står sentralt i slik seremonier.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>HVA KOSTER HJORTEJAKT I UNGARN</h3>
<div class="factbox">
<p>Generelt sett er jakt i Ungarn noe dyrere enn eksempelvis i Polen. Likevel kan det variere en god del, og da særlig med grunnlag i bopel og servicenivå, samt ikke minst trofèavgifter.</p>
<p>Mange norske (skandinaviske) jaktarrangører tilbyr jakt på brølebukk i brunstperioden for om lag 18000,-, pluss/minus. Da er alt inkludert, også en bukk med gevirvekt opp til fem kilo. Som oftest garanterer den lokale arrangøren for vektdifferanse pluss minus 10 prosent.</p>
<p>Felles dyr over fem kilo, må jegeren betale mellomlegget, men altså begrenset til 10 prosent.</p>
<p>Dette betyr også at jegerens kan «kjøpe» seg opp der og da; hvis man finner en fin bukk som guiden anslår til tyngre enn avtalt gevirvekt, kan man altså likevel skyte bukk og betale mellomlegget.</p>
<p>Men bare husk at prisen stiger relativt fort og absolutt ikke linjært; en syv kilos hjortebukk vil ligge på rundt 25 000, og vipper vekta over ni kilo snakker vi fort et sted mellom 50 og 60 000,-</p>
<p>Uansett anbefales å be om referanser for å kunne snakk med jegere som har jaktet i de aktuelle områdene tidligere.</p>
<p>Min ungarske kontakt heter Joszef Kollath og kan nås på e-mail; kotorikerti@gmail-com</p>
</div>
</div><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1609763166/2020-jeger/hjortejakt-i-ungarn-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">STORE KEILERE: Under all slags jakt i Ungarn er det slett ikke uvanlig også å få skuddsjanser på storvokste villsvin.</div></p>


Naturligvis er det utrolig spennende å jakte kronhjort midt i kåteste brunstperioden, hvor skogene i Ungarn gjaller av urkraftige og trolske bukkebrøl. Men prøver du en liten uke for sent, kan det være utrolig vanskelig å få øye på en av de da utslitte kjempene!

Trolske kjempebukker

<p>Lenge før selv en viss mann i Polen har tanker om å stå opp, er vi i farta. Vår mann og lokkemester, Stawomir Pawlokowsm, henter oss «midt på svarte natta», i alle fall føles klokka 03.15 slik etter å ha kommet relativt sent i seng i går kveld. Natta blir rimelig stutt i begge ender når snaue tre timer er alt som settes inn på kontoen for hardt tiltrengt hvile og påfyll av ny energi. Men etter et par-tre kopper kruttsterk drikke som skal forestille kaffe, grynter guiden fornøyd på noe gebrokkent engelsk og har virkelig klokketro på en fin bukkemorgen. </p><p>Omhegnet av modne byggåkre møter vi flere lokale guider som alle virker uforskammet kvikke og opplagte på en slik ukristelig tid, en nødvendig motvekt til søvndorske nordmenn på tur. Guider og jegere fordeles og vi har knapt rullet et par hundre meter før de to første rådyrene krysser veien foran oss, geit med overivrig bukk på slep, helt i hundre på grunn av de liflige duftene hunndyret tydeligvis lokker med.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608194455/2020-jeger/bukkejakt-i-polen-mechlov-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">MESTERLOKK: Stawomir Pawlokowsm er fantastisk god til å lokke ikke bare rådyrbukker, men også hjort og rev. Midt på lyse dagen kom reven strake veien over jordet som en rakett inn fra 7-800 meter!</div></p><p>Men råa er tydeligvis ennå ikke helt klar til bedekning for hun jumper unna hver gang bukken forsøker å pare henne, vinkler tilsynelatende uten mål og mening hit og dit for å komme seg unna den overklare beileren. Plutselig bråsnur hun og jager tilbake over asfaltveien igjen, forfjamset ruser bukken etter og skjærer med et nødskrik klar av guidens støtfanger!</p><p>Kjærlighetens veier er i sannhet uransakelige og når forplantningslysten overstyrer all annen hjernevirkesomhet, kan så mangt et skje. Og det gjelder tydeligvis både for folk og fe!</p><p>-Gold medallion, roper guiden opphisset og sjåføren står på bremsene, - vieleicht silber, skifter han til tysk og vil tydeligvis ut og avgårde etter storbukken. Men ikke bare er det fremdeles for mørkt, dyrene forsvinner i stor fart over nærmeste bakketopp og blir borte i svarten.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608194469/2020-jeger/bukkejakt-i-polen-mechlov-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">«THE SWEEDE»: Daniel gjør stort sett to ting her i livet; jobber og jakter!</div></p><a></a><h3>Stadig nye sjanser</h3><p>Umerkelig sakte øker sikten etter som også den polske sensommernatta må vike for en ny dag i emning. Og rådyrene dukker fram som mørke skygger både her og der, to dyr opp til høyre avsløres gjennom åtte ganger forstørrelse som to ungdyr. Ytterligere tre dyr beiter nede ved bekkedraget som deler åkerlandskapet med frodige kantsoner og korte forflytninger mellom mat, hvile og uforstyrret ro. Den flotte produksjonsråa har to lam som allerede er uvanlig storvokste etter en grøderik sommer med særs gode ernæringsforhold.</p><p>Enda to dyr kommer løpende etter hverandre i hastig jag gjennom hveteåkreren som strekker seg så langt øyet kan se. Først når de vinkler av og kommer rett i mot, er det mulig å se at det er to mindre bukker; en spissbukk og en litt større firetakker. </p><p>Ingen av bukkene er imidlertid store nok til å være interessante for avskyting, så vi velger å forflytte oss over i neste terrengavsnitt. Men det er jo et eventyr i seg selv, bare det å få anledning til å observere og studere en så tett rådyrbestand.</p><p>Vi forlater bilen i et lite skogholt og smyger oss varsomt mellom imponerende eikeskog og til dels frodig undervegetasjon, stadig oppløyde markfurer i store felter vitner om at også villsvinbestanden er tallrik i området. </p><p>En god håndkikkert er minst like viktig som en ditto riflekikkert til smygjakt på rådyr, og må benyttes flittig for å finne eventuelle rådyr, før de oppdager jegeren. Ute i motsatt kant av den lille skogen, får vi øye på et større dyr som står midt i åkeren og lefler i seg hvetekorn. Ingen tvil om at dette er en voksen råbukk, egentlig litt pussig at den er alene og ikke sammen med ei geit.</p><p>-Vi forsøker å krysse rundt den neste skogpynten, hvisker Stawomir, - enda er det gode fem hundre meter opp til stedet hvor dette dyret befinner seg.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608194485/2020-jeger/bukkejakt-i-polen-mechlov-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DEN FØRSTE BUKKEN: Kjell har nettopp felt sin første råbukk, en vakker 6-takker og er naturlig nok veldig fornøyd.</div></p><p>Han er kjent for å være en mester til å lokke, ikke bare på rådyr, men omtrent det meste skal man tror den overbevisende lokkeundervisningen han leverte i går ettermiddag. Og rådyr skal han være særlig god til å lokke på.</p><p>Knapt har vi rundet den tettvokste skogsøya, før en illsint og morgensur gårdshund hugger i like bortenfor oss, tydeligvis ligger det en gård der inne som ikke er mulig å se, selv om det neppe kan være mer enn 30 meter inn til fillebikkja. Bikkja søker som om det skulle være ulv frampå, eller kriminelle innbruddstyver! </p><p>Det synes som et heller dårlig utgangspunkt for lokking, men polakken finner ufortrødent fram lokkepipa og puster ut noen forlokkende geitetoner. To ganger blåser han, egentlig ganske lavt og rolig, ingen imponerende forestilling.</p><p>Men bukken kommer i fult firsprang gjennom åkeren den. Rett i mot oss og stopper på gode 100 meter, mens den iltre gårdshunden fortsatt bråker som et «vilt dyr». Helt merkelig spør du meg!</p><p>Guiden setter opp skytestokken og tommel opp, dette er en finfin bukk. Men dyret står såpass skrått at foreløpig vegrer jeg meg for å avgi skudd. Sjekker trygg bakgrunn og fokuserer på bukken igjen, puster inn og puster ut. Trådkorset plasseres på bogen og når dyret tar et skritt til fram, vrir den seg samtidig litt fra meg og mot høyre.</p><p>Pekefingeren får omsider en overopphetet melding fra et eller annet avgjørende senter i hjernen og beveger seg noen få, men nødvendige millimetere slik at hanefanget glipper og skuddet går. I smellen klapper bukken sammen momentant og blir liggende.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608194514/2020-jeger/bukkejakt-i-polen-mechlov-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GLADE GUTTER: Sjefsjeger Stawomir Pawlokowsm (t.h) og hans dyktige kjentmann er storfornøyde over resultatet av jaktas første bukk, en vakker 7 tagger som måler til sølv.</div></p><a></a><h3>Fantastiske bukker</h3><p>Laster automatisk inn en ny patron og avvakter om det eventuelt skal være nødvendig med et oppfølingsskudd, men det er ikke bevegelse å spore der ute i hvetehavet. Begge guidene gratulerer og deler rikelig ut skikkelig bjørneklemmer, det er tydelig at de er like fornøyd som meg. I alle fall virker det som om de synes det er like morsomt å jakte som jeg og at alt går riktig for seg.  Etter noen minutter vasser vi utover i den solmodne åkeren og jeg rekker å tenke at skurtreskinga må være like om hjørnet her nede, ganske sikkert gode tre uker tidligere enn hjemme. Begynner vel tidlig å se etter bukken, ser meg tilbake og innser at avstanden nok var noe lenger enn jeg trodde før det smalt. </p><p>Enda 30 meter lenger fremme ligger bukken, praktisk talt død og fordervet! Skuddet mitt sitter en smule høyt, såpass høyt at det har klipper ryggraden tvers av og effektivt parkert dyret på stedet. Men samtidig er det bare å beklage at 30-06 kula har fart rimelig stygt fram med ytrefiletene. Huff og huff, tenker jeg og forsøker på stotrende tysk å beklage på det sterkeste den massive ødeleggelsen av mye god mat.</p><p>Men guidene bare smiler fra øre til øre og peker på bukkens helt spesielle gevir, definitivt ingen smågutt og med en ekstra stang, i tillegg til at det ikke er mindre enn 8 tellende takker til sammen.</p><p>Det er ikke til å komme i fra at europeiske jegere er vesentlig mer opptatt av uvanlige og det man må kunne kalle abnorme geviroppsatser, og disse gutta utgjør ingen unntak, de prater i munnen på hverandre og ler. En ny runde med fysiske gratulasjoner og banking på ryggen understreker at denne bukken nok ikke er vanlig kost.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608194535/2020-jeger/bukkejakt-i-polen-mechlov-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">DAGENS LENGSTE: Oddmund strakk skuddholdet en god del, men kunne dermed felle denne fine bukken med ekstra lange gevirstenger.</div></p><p> Kanskje de misforstår norsk trausthet og de feiltolker et forsiktig smil som manglende entusiasme, for Stawomir spør for sikkerhets skyld nok en gang; - Are you not happy, my friend?!</p><p>-Of course, jeg er selvfølgelig storfornøyd og takker og bukker både for oppvisningen i lokking og en fint trofè til minne om jakta. Det er bare det at vi nordmenn mangler en god del av den mer syd-europeiske entusiasmen i kroppspråket.</p><p>Bukken bæres i felleskap bort til nærmeste bilvei, mens en fremdeles hel og gullgul fullmåne tetter på skrå ned over bøkeskogen. Så går mobiltelefonen omtrent varm idet den vellykkede jakta må videreformidles umiddelbart til resten av guidene og det varer ikke mange minuttene før Ryszard er på plass i sin gamle russiske «firhjulstrekker». </p><p>Igjen makter bukken å frambringe brede og hjertelige glis, samt nok en omgang med «kyss, klapp og klem». Ingen tvil om at dette ansees som en stor attraksjon, vel verdt et antall omganger med fysisk nærkontakt med polske jegere som inntil i dag morges var totalt ukjente!</p><p>Men omsider stilner ovasjonene og vi får melding om at Kjell Narve Hov også har felt en fin bukk, og attpå til hans første råbukk. Den blide trønderen har jaktet mangt og mye annet, men altså ikke debutert som bukkejeger før nå.</p><p>Vi passerer at antall åkre og diverse jordlapper, før vi kan forevige en glad skytter som nok ikke ser noe mindre brydd ut enn forfatteren gjorde over all den fysiske virakken for en snau times tid siden!</p><a></a><h3>Flere bukker</h3><p>Morgen blir til kveld, bare med en opplevelsesrik tur til Saltguvene inne i sentrum av Krakow, og det er stadig bukker å se. Noen små, noen store, og mange veldig fine bukker med store, vakre gevir. Både Daniel Søderman og Kjell skyter seg enda flere bukker, mens telemarkingen Oddmund Stenstad er litt uheldig. Det mangler ikke på bukkeobservasjoner, men det vil seg ganske enkelt ikke.</p><p>Ikke før den siste dagen, men da tar Oddmund til gjengjeld igjen det tapte. Først på morgen feller han to vakre bukker, godt over snittet i størrelse i forhold hva som er vanlig hjemme i Norge. Før kveldsøkta også skal vise seg og ha positive opplevelser på lur.</p><p>Bukk og geit beiter i kanten av et bekkefar som deler det varme kulturlandskapet i to, men utfordringen er at det mellom oss og dyrene står det ennå en betydelig mindre bukk og ei geit!Det er umulig å komme seg på skuddhold av den store, uten å støkke de to nærmeste, som mest sannsynlig så vil støkke den store. Eneste utveien synes å gå i en vid bue rundt naboåkeren og så krype fram på kanten ned mot bekken fra motsatt side. Og bare håpe at dyrene fortsatt er opptatt med kveldsmaten!</p><p>Kvelden er varm og hestekleggene er mange, utseendemessig noe lengre enn våre hjemlige plageånder, men minst like iltre og innpåslitne. Stikke gjør de også, eller kanskje mer riktig, biter. Vi banner og slår vilt om oss etter innpåslitne blodsugere, snubler i den frodige åkeren og banner, men er det verdt det? Vil bukken fortsatt være opptatt av å spise, eller er den for lengst over alle hauger, overstyrt av brunstige forplantningsinstinkter?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1608194550/2020-jeger/bukkejakt-i-polen-mechlov-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">LIVETS GLADE GUTTER: F.v. Oddmund Stenstad, Daniel Søderman og Kjell Narve Hov med en godt knippe vakre råbukker. I dette området var det nesten bare å velge og vrak hvilke bukker man ville skyte.</div></p><p>De siste par hundre meterne fram mot vårt utpekte og strategiske punkt forseres ulidelig sakte for ikke å ødelegge og støkke, hvis dyrene fortsatt er på samme stedet. Den polske kjentmannen i front krabber frampå kanten og bretter stive åkeraks til side for å se bedre. Lenge og lett hoderystende signaliserer han at dyrene ikke er å se lengre, og lettere skuffet reiser Stawomir seg opp på knærne. Men før han rekker å komme opp i stående, får han en sterk og bestemt hånd i hodet, lokalguiden ser tydeligvis dyrene likevel!</p><p>Vinker fram Oddmund og peker lenger til venstre, helt inne ved skogremsa langs bekken; der tripper først geita ut igjen fra en snarvisitt inn i tetta og bukken følger på med snuta helt i rumpa på den utkårne.</p><p>Vanskelig å få noe god støtte og skytestilling her utpå kanten og i det høye gresset, men Oddmund aker seg til rette og får Mausern`n i stødig anlegg med albuene på knærne. Holdet er absolutt ikke kort, minimum 150 meter, men den sindige telemarkingen har dratt av noen skudd før. Likevel skjer det ikke noe i smellen, det vil si begge dyrene jager tilbake og blir borte i tetta. Men til tross for at to mann har fulgt med i håndkikkertene, var det overhodet ikke skuddreaksjon å se på bukken. Overhodet ikke noe som helst!</p><p>Oddmund er likevel sikker på treff og naturligvis vil alle uansett ned for å sjekke skuddplassen. De polske guidene leter og leter, men finne fremdeles ikke hverken blod eller hår. Jeg sjekker kameraet og ser at dyrene befant seg ennå 30-40 meter lenger unna enn de vi først tror. Og der! Ei bred blodstripe i åkeren og bukken har knapt kommet seg 10 meter ned i grøfta.</p><p>Som vanlig like utrolig godt å finne igjen vilt som blir borte i skuddøyeblikket, og dette er en flott bukk med uvanlig lange gevirstenger. Oddmund er glad og fornøyd, og det samme er naturligvis guidene!</p><a></a><h3>Utrolig artig</h3><p>Slik går de tre tildelte jaktdagene så alt for kjapt, Oddmund, Kjell og Daniel felle bukker både morgen og kveld. Noen store, noen enda større og alle verdt å ha med seg hjem til Norge. Her nede i området Mechov-høylandet er rådyrbestanden så tett, og andelen flotte bukker så imponerende stor, at det egentlig er opp til jegerens skyteferdigheter og kanskje ikke minst lommebok, hvor mange trofèer som blir med hjem.For rådyrentusiaster generelt, og ikke minst ihuga bukkejegere spesielt, er det et sant eventyr å kunne oppleve så mye dyr. I tillegg er det ekstra artig under høybrunsten, hvor dyrene mister noe av sin vanlige forsiktighet og eksponerer seg i enda større grad enn til vanlig.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Mylla Jaktreiser</h3>
<div class="factbox">
<p>Siden han reiste utenlands for første gang i 1993, har Vegard Eriksen vært på et hundretalls reiser/ekspedisjoner på alle jordens kontinenter, både som deltager og ekspedisjonsleder. </p>
<p>Få om ingen andre norske jaktreisearrangører kan vise til et så vidt erfaringsgrunnlag, han har </p>
<p>bla. jaktet og fisket med indianere i Nord og Sør-Amerika, med eskimoene på Grønland, har lært å spore av buskmenn i Afrika, jaktet med arabere i Tunisia og vært med russiske spetsnaz i Sibir, der han har lært overlevelsesteknikker i ekstrem kulde. </p>
<p>Etter over tjue år i bransjen har Vegard Eriksen et svært bredt kontaktnett rundt omkring på stort sett alle kontinenter.  Hans samboer Marta Chudzika er for øvrig fra Polen og det skader selvfølgelig ikke at hun også er jeger, fotograf og lidenskapelig friluftsmenneske. Hun jobber nå til daglig på kontoret i Mylla Jaktreiser og snakker i tillegg til morsmålet tysk, engelsk og kan kommunisere på spansk og norsk. Se mer info på: </p>
<p>www.mylla.no og www.trofejakt.no</p>
</div>
</div>


Jakta på vårbukk i Polen er på mange måter en fantastisk opplevelse! Men det spørs om ikke brunstjakt på storvokste, brunstige råbukker i slutten av juli er minst like spennende?!

Bukkejakt i Mechlov

Skandinavia

Europa

Nord-Amerika

Afrika

Asia

Jaktreiser. Drømmer du om å jakte bjørn i Alaska eller storvilt i Sør-Afrika? Her finner du reportasjer og reisetips til jaktturer i alle verdensdeler, inkludert våre naboland Sverige og Finland. 

Side 2: Jaktreiser

På storbukkjakt i Vikingland

TRIPPELHJORT MED BONUSGRIS

PÅ SPORET AV DAGGABOYS

Trolske kjempebukker

Bukkejakt i Mechlov

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt