Vinnertips for vinterjakt på rype

Hønsefuglportalen - et godt verktøy for fuglejegeren

Å jakte inn unghund av fuglehund

Guide til rypejakt

Gode tips til høstjakt på rype 

Rypejakt på seinhøsten

På riflejakt etter rype 

Hvordan mestre støkkjakt

Rypejakta kan by på mange spennende opplevelser.

Blå: Rypelabbene røper at fjellene bugner av blåbær.

UTGÅTT PÅ DATO: «Terroristan» som Rune har dømt til en påle i bålet.

RØVERENS SISTE: «Om den kommer, så omkommer den», er Runes filosofi når det gjelder røyskatt.

SATT I KLISTERET: Rypekoppen byr på ekstra vedheft etter samkvem med en lekk pose multer.

EVIGVARENDE JAKTMARKER: Omkranset av steile nordlandsfjell ligger lavvoen der, midt i et bortgjemt paradis hvor få ferdes.

EN GOD START: Tradisjonen tro vies jaktstarten til lirypene. – Greit med en siste finpuss på bikkjene før de tas med opp for å hilse på fjellrypene, sier nordlandsjegeren Rune Pedersen.

SKAL VI GIDDE? Sjelden ligger forholdene bedre til rette for hundetrening under praktisk jakt enn når fjellrypene er tamme, mener Hellmofjellets mest ihuga jeger.

PÅ GAMLE TUFTER: I hjertet av rypeterrenget finner karene denne strøkne gammen. Det frister å overnatte, men det får holde med en bedre rypelunsj.

DUFT FØK FORBI: Rypefjær på bakken vitner om sann stand. Gordonsetteren er solid bygd, med fysikk og stahet nok til å hevde sin rett i grovgått lende.

Allsidig jakt: Hundene ser ut til å raskt lære seg forskjellen på hvordan fjellryper og liryper best skal håndteres.

KLAR FOR OPPFLUKT: Hulter til bulter langs vannet bor det fjellryper og liryper. Mange nøler med å ta hunden til slikt terreng, men Rune tilhører den andre leiren: Han mener spak fjellrype er perfekt provokasjon og dermed ideell hundetrening.

Rune Pedersen (51) trives best med hund i høyden. Jaktprøvevinneren blåser av gamle myter om at din firbente jaktkompis bør være hjemme under den gjeve fjellrypejakta.

Med jakthund på fjellrypejakt

STEGGEN LÅ TYNT AN: Ei enslig vinterrype hadde rigget seg til i ly for steinen, men ble avslørt i kikkerten og deretter sneket innpå.

KODEKNEKKING: Trond Berntsen og Mira har løst fjellrypekoden. – Står hunden i fasteste laget for lirypa, kan den funke utrolig bra på fjellrypa, sier hundeeieren.

BLIKK FOR DETALJER: Trond sverger til å bruke synet og kikkerten, en av de få fordelene vi tobeinte har under jakt.

FIKK FROKOSTEN FORSTYRRET: Steggens skarring røpet retningen til denne flokken, som vi lot være i fred – to flokkmedlemmer fattigere.

PÅ SPORET: Mira og far har ferten av fugl. – Nå gjelds det å nærme seg rypene motbakke, sier Trond, et råd Mira har tenkt å følge.

BUD NUMMER 1: Klore seg fast. Trond forteller om engelsksetteren som for noen år siden seilte utfor flågene her i området, en sørgelig affære som han og Mira gjør sitt beste for å unngå.

ALLE PIGGER UTE: Stegjern og styrke i trua, da er man rustet for glass-skare og klink-is i nordlandske fjell. Mira viser gode takter, hun holdt standen tvers gjennom kaffepausen.

<div class="factboxwrap"><h3>Tronds tips for bedre fuglejakt</h3><div class="factbox"><ul><li><p>Gå ut før det lysner, lytt etter fuglene og snik deg innpå når det er lyst. </p></li><li><p>I åpent terreng bør du nærme deg fjellrypene nedenfra. Går du nedover mot fugl, letter de som regel før skuddhold.</p></li><li><p>Ikke sett livet på spill for ei rype. Unngå skudd hvor du må klatre utfor.</p></li><li><p>Enkeltfugl er enklere enn større flokker. Mot kvelden kan flokkene dele seg opp. </p></li><li><p>Hører du skudd fra andre jegere, kan det lønne seg å gå over området på kveldsbeitet. Det kan ligge igjen etternølere.</p></li><li><p>Stå på. I fjellet som ellers i livet lønner det seg å være «eti», som man sier nordpå. </p></li><li><p>Ryper, orrfugl og storfugl blir roligere rett før skumringen. Nok en anledning til å jakte dagen ut. Unngå likevel at det utarter seg til nattjakt.</p></li></ul></div></div>

LØNN FOR STREVET: Halvannen time tok det, fra draug-hauene i fjæra til fjellrypa i høyden. Premien var ryper i fleng og landets villeste, mest øde utsikt.

Det er en nifs prøvelse å stå i morgengry mellom båt og svaberg på en tangkledd, vannkjemmet «draugskolt». Det som lokker i en kald fjordbotn, er steile fjell og fri tilgang på flokker av forblåst fjellrype.

Med stegjern på rypejakt

DOBBELT-KVAKK: Fuglen vil som regel ha sett og hørt deg, men velger ofte å trykke hvis den stoler på kamuflasje og skjul.

Gammel-tiur: Denne karen er ikke lett å overliste. (Foto: Jo Stenersen)

DROPP REIMA: Skal du være beredt for støkkjakt, bør du sløyfe reima på hagla. Ellers ender børsa raskt over skuldra, og da er du ikke klar når fuglen letter.

FALLENDE FJÆR: Det er ikke alltid lett å avgjøre om det ble bom eller treff, men se etter dalende fjær.

FJELLETS ENGLER: Ei fjellrype i overgangen mot vinterdrakt.

SJELDNE SJANSER: Det er ikke ofte du får skuddsjanser på skogsfugljakt, så sørg for at haglesvingen sitter inne til de gylne anledningene. (Foto: Jo Stenersen)

SAMJAKT ELLER FELLESLUNSJ: På skogsfugljakt kan det ofte være enklere å jakte hver for seg, istedenfor å skulle gå på linje hvis man er flere enn to.

<div class="factboxwrap"><h3>11 bud for støkkjakt</h3><div class="factbox"><ol><li><p>Ta reima av hagla</p></li><li><p>Bruk sekk uten polstra stropper</p></li><li><p>Tren på avstandsbedømming</p></li><li><p>Jakt etter vindforholdene</p></li><li><p>Ork litt ekstra</p></li><li><p>Ta pause midt på dagen</p></li><li><p>Finner du fugl, utforsk området grundig</p></li><li><p>Nærm deg nedenfra mot steder der du tror det er fugl</p></li><li><p>Ved avfyrte skudd, lad raskt om uten å flytte deg</p></li><li><p>Spar enslige fugler, det er banken din for neste høst</p></li><li><p>Tenk alltid sikkerhet</p></li></ol></div></div>

Gå, gå og gå: Støkkjakt innebærer at du må tråkke alle steder der du normalt ikke ville gått, utenom stier, i steinurer, opp og ned bekkefar.

For mange ferske jegere er høstjakta de første sesongene ensbetydende med støkkjakt etter rype og skogsfugl. Noen råd kan hjelpe deg til å få fugl i sekken allerede første høst.

Pilene peker oppover for rypa i sør etter kanonvår og greie stamfuglbestander. I nord flata det ut med kaldere vær og regn, slik at det trolig bare blir en moderat oppgang

Knall i sør, kaldt i nord

AKTGLEDE: Bildene er tatt med 12 års mellomrom, men ikke noe legger en demper på Ragnar Halle, Erik Øien og Rune Forslunds jaktglede. Selv ikke kvotejakt!

12 år er gått siden Ragnar Halle, Erik Øien og Rune Forslund dukket opp i Jeger med røslig rypeutbytte. Den gang kunne jegerne løse jaktkort og skyte så mye de ville. Hvordan gikk det i år for gutta, nå med mindre bestand og kvotejakt?

Like moro med kvotejakt

<div class="factboxwrap"><h3>JAKT PÅ VÅRVINTERRYPE</h3><div class="factbox"><p>Skyt forsiktig! En vinterrype er verdt fem høstryper og har store sjanser til å klare seg fram til hekkeseongen.</p><p>På solrike dager og stigende temperatur trykker rypene ofte bra i slutten av februar.</p><p>Kombinasjonen sterk vind og kulde gjør at rypa trykker svært dårlig.</p><p>Ofte kan rypa ligge i dokk på denne tiden, det vil si at den graver seg ned i snøen for å spare energi i kulda. </p><p>Har rypa flokket seg er den som oftest betydelig vanskeligere å komme på skuddhold av enn enkeltfugler.</p><p>Rypas hovedføde om vinteren er bjørkeknoper, noe som gjør det mulig for jegeren uten hund å felle den med kaliber 22. på lengre skuddhold.</p><p>Selv om rypene eksponerer seg lettere under bjørkebeiting, har de også lettere oversikt over eventuelle farer som nærmer seg.</p><p>Pakk felte vinterryper gjerne ned i den ekstra genseren du har i sekken. Dette for å unngå kuldeforkortning i fuglenes muskelfibre.</p></div></div>

HØYTIDSSTUND: Bare den som har holdt en nyskutt, varm og vakkerhvit vinterrype i hånden, vet hvilken fin opplevelse det er. Ikke minst når den er felt for en sitrende svarthund som er minst like jaktivrig som en selv..

Fort flyr de, vinterrypene, og vanskelig er de å treffe. Men når det endelig klaffer, kan en krithvit, vakker fjellrype i hånden være vel så mye verdt som både elg og rådyr.

Vinterjakt på fjellrype

<div class="factboxwrap"><h3>RYPA PÅ RØDLISTA</h3><div class="factbox"><p><strong>Hva er rødlista:</strong></p><p>Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut fra Norge. Rødlistevurderingen er basert på internasjonale retningslinjer utarbeidet av IUCN (International Union for Conservation of Nature). Rødlista revideres jevnlig. Ny Rødliste har akkurat kommet ut og er utarbeidet av et ekspertutvalg basert på retningslinjer gitt av IUCN. Leder for ekspertutvalget for fugler er John Atle Kålås ved Norsk institutt for naturforskning. Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er sjeldne.</p><p>Artene som havner på lista settes i en av seks kategorier, rangert etter hvor høy risiko det er for at de skal dø ut:</p><ul><li><p>Regionalt utdødd </p></li><li><p>Kritisk truet </p></li><li><p>Sterkt truet </p></li><li><p>Sårbar </p></li><li><p>Nær truet </p></li><li><p>Datamangel </p></li></ul><p>Mer om rødlista kan du lese her: http://artsdatabanken.no/</p><p><strong>Hvorfor er rypa på lista:</strong></p><p>Med unntak av 2014 da man igjen så en økning mange steder, har rypebestanden minket hvert år de siste 15 årene. Årsakene til dette kan være mange og har vært mye diskutert, men med rypas plassering i økosystemet og med sin biologi er det mange både fysiske og biologiske faktorer som kan være årsak. </p><p>Bestanden har hatt en nedgang på over 10% de siste 10 år eller 3 generasjoner, noe som er et kriterium satt av IUCN. Man kan diskutere om det er mye eller lite ryper og om det er færre enn tidligere. Kriteriene som IUCN er kanskje heller ikke de beste i en slik sammenheng, da man vet at det i perioder på 1900 tallet nesten ikke var ryper i fjellet og antakelig mye færre enn det vi har sett de siste årene.</p><p><strong>Hva skjer når rypa havner på lista?</strong></p><p>At rype havner på lista er verken kroken på døra for jegerne eller slutt på jaktkortsalget hos fjellstyrene. Som nevnt tidligere er arter vurdert til kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) benevnt som «truete arter», og i og med at ryper er foreslått i kategori nær truet (NT) er det ingen krise for rypejakta. Arter som havner i denne kategorien vil de neste årene følges nøye med hensyn til bestandsovervåkning. </p><p>Det er ikke sagt noe om at man må begrense uttak ved jakt eller gjøre andre tiltak for å forsøke å øke bestanden eller om dette er nødvendig for å opprettholde en bærekraftig bestand</p><p><em>Kilde: Norges Fjellstyresamband</em></p></div></div>

Rypa er nå kommet på den såkalte rødlista. Fuglearten er vurdert å ha en risiko for å dø ut. I løpet av 15 år har rypebestanden sunket, og i løpet av de siste ti årene er den nærmest halvert. I påvente av bedre tider for rypa, drømmer vi oss tilbake til tiden da både bikkjer og jegere vendte hjem fra jakt med smil om munnen

Drømmen om rypa som forsvant 

Rypejakt sesong er stort sett fra 10.09 og ut februar. Hund til rypejakt er en stående fuglehund. Rypejakt uten hund er støkkjakt og smygjakt. Les våre guider og få gode råd til hvordan du jakter inn unghunden, hvordan du jakter rype på høst og vinter, og hvordan du blir en dyktig støkkjeger på rypejakt.

Rypejakt - råd og tips for beste rypejakt

Rypejakta er høstens vakreste og mest spennende eventyr. De fleste rypene jaktes i noen hektiske uker i september, men sesongen varer til midtvinters. 

Rypejakt

Side 2: Rypejakt - råd og tips for beste rypejakt

Med jakthund på fjellrypejakt

Med stegjern på rypejakt

Hvordan mestre støkkjakt

Knall i sør, kaldt i nord

Like moro med kvotejakt

Vinterjakt på fjellrype

Drømmen om rypa som forsvant

OM JEGER

ABONNEMENT

PERSONVERN

KONTAKT

KUNDESERVICE

NYHETSBREV