Du kjenner garantert noen som bare gikk på måfå ut første jaktdag på et vilkårlig sted. Øyeblikkelig kom trofébukken ut av det blå og stilte seg med full bredside på 50 meter.
OK, ingen regel uten unntak, men skal du lykkes med bukkejakta, øker du sjansene betraktelig med planlegging og kjennskap til jaktområdet. Vi forklarer hvordan:
Viltkamera er et flott hjelpemiddel for å se om det er jaktbare bukker i området.
Kjennskap til terrenget er like viktig. Hvor trekker dyra, hvor hviler de og hvor beiter de? Bruk tid i skogen hele sommeren, men trask ikke på måfå: Oppsøk steder som ser lovende ut og bruk mye tid på å observere fra steder med oversikt.
Hogstflater, stier og små morenerygger i tilknytning til kulturlandskapet er fine plasser å overvåke.
Hver enkelt bukk har sitt revir der de jager vekk alt av konkurrenter. Her setter bukkene bumerket sitt overalt: Utover våren og sommeren dukker det opp feiemerker på små trær, og noen steder finner du sparkegroper. Der konsentrasjonen av disse gropene er størst, bruker bukken mest tid.
Fikk skrekken: Ungbukken kom på lokk, men slapp med skrekken. Legg merke til det barnslige utseendet, den lette kroppen og de små rosenkransene. I tillegg er den mørk i ansiktet.
Før jakta
Det vitale treffområdet på en råbukk er lite sammenliknet med våre øvrige hjortedyr. Det er derfor viktig at rifla er skikkelig innskutt og at du har godt med skytetrening innabords.
I og med at sjansene er størst tidlig på morgenen og sent på kvelden, er det en fordel å ha et lyssterkt kikkertsikte. Ikke bare ser du bedre, men du oppdager også lettere kvist som kula kan sneie på vei mot dyret.
Vi har testet mange kikkertsikter til jakt i demring og skumring. Optikk med god lysstyrke har dessuten ofte høyere kvalitet, slik at motlys fra lav kveldssol håndteres bra.
En god håndkikkert er også gull verdt.
Gjør unna lokketreningen før jaktstart, men tren for all del ikke der du skal jakte! Da lærer du bukken å bli skeptisk til lokkelydene. Det finnes mange lokkefløyter, og på Youtube finner du ditto med videoer som viser hvordan du skal lokke. Selv bruker jeg et gresstrå eller den gode, gamle buttolo’n.
Vi har også skrevet en guide til hvordan du lager din egen lokkefløyte.
Godt minne: Med god planlegging og innsats – pluss en liten dose flaks – får du et flott gevir på veggen, samt velsmakende kjøtt i fryseren.
Ryddesjau
En del jegere setter opp jakttårn, noe som gir bedre oversikt og sikre skudd med trygg bakgrunn. Større tårn bør settes opp på forsommeren, og i hvert fall ikke senere enn 2–3 uker før jakta, slik at viltet får tid til å venne seg til dem.
Aktuelle poster og stiene mellom disse må klargjøres senest 3–4 dager (gjerne tidligere!) før du skal jakte.
Kvister, greiner og annet fjernes for å øke skuddfeltet. Stiene ryddes for tørrkvist, blad og kongler. Skal du bruke kamuflasjenett, settes det opp nå. Ei heller skal du vase rundt i terrenget på rekognosering de siste dagene.
Da skal terrenget få være i fred, slik at bukken ikke går rundt med nervene i høyspenn.
Dagen før jakta tar du en grundig sjekk på værmelding og vindretning. Legg en plan ut fra det, for å rote rundt på måfå blir det sjelden resultater av. Ta likevel høyde for at vinden kan endre seg i terrenget.
Bumerke: Her har bukken vært på ferde og gnidd geviret for å markere reviret sitt.
Første jaktdag
Vær ute i god tid, gjerne før det blir skytelys. Da får terrenget tid til å roe seg før grålysningen kommer.
Det er ikke uten betydning hvor du sitter når du lokker. Det viktigste å tenke på, er vinden. Selv om det tilsynelatende er vindstille, vil det fremdeles være en trekk i lufta.
Om morgenen varmes lufta opp og stiger. Da er det en fordel å plassere seg høyt på kuler eller i dalsider, slik at lukten av deg trekkes opp.
På ettermiddag og kveld kjøles lufta ned og siger nedover i terrenget. Da er det en fordel å sitte nederst i lia eller nede i små dalbunner.
Når jeg lokker, foretrekker jeg å sitte med ryggen og vindretning bakover mot en hogstflate, bergskrent, jorde eller liknende. Det er nemlig ikke herfra bukken oftest dukker opp. Den vil gjerne ha skjul for å sjekke hvem det er som piper i hans skog.
Liten blink: Før man begir seg ut på bukkejakt, må treningsgrunnlaget være godt og børsa skikkelig innskutt.
Vind og regn
Vinden kan skifte brått, avhengig av terreng og vegetasjon, så retningen må sjekkes ofte. Jeg bruker hovedsakelig to metoder: En liten boks med små hull blir fylt med talkum eller potetmel.
Bokser til porsjonssnus er fint, for da kan du lage hullene under lokket til «bruktbleiene» og forsegle hovedrommet med elektrikerteip. Da slipper du at lomma fylles av mel.
Den andre metoden er en liten, dunete fjær (f.eks. fra dunjakken eller sofaputa) i en 15 cm lang sytråd. Den henger jeg under fremre del av børsepipa/ lyddemperen. Det er meget praktisk, for det krever ingen bevegelser for å sjekke vinden. Ulempen er at fjæra lett hekter seg i kvister og rives av.
Et alternativ kan i så måte være å ha fjær og tråd i en boks (filmboks e.l) og henge opp når du setter deg på post.
«Flere ganger har jeg lyktes med å lure bukken ved å bjeffe tilbake eller sende et par angstskrik med lokkefløyta, før jeg raskt setter meg i skjul. Vær obs på at bukken kan komme fort og brutalt, nærmest umiddelbart.»
I likhet med meg, er ikke rådyra spesielt begeistret for regn. Det er ikke nødvendigvis slik at de krabber under ei gran til det har sluttet å regne, men aktiviteten går ned. Blir det imidlertid et opphold, er det supert: Da gjenopptar rådyra aktiviteten, gjerne midt på dagen.
Regnskyll på dagen med oppklaring på ettermiddagen, er det beste bukkejaktværet! Da er gjerne dyra mer aktive enn på en «normaldag».
Jegerlykke: Når augustmorgenen og jaktsesongen starter med et slikt bukkefall, vet du at det blir en fin høst. (Foto: Per-Ola Søsveen)
Smygjakt
Har jeg ikke fått bukken på lokk etter 4-6 dager, går jeg over til smygjakt og postering, for da antar jeg at den uansett har gjennomskuet meg.
Smygjakt er utrolig krevende, men også svært spennende. Da avsøker du terrenget mot vinden mens du beveger deg med små skritt og så lite støy som mulig.
Jeg pleier å gi fra meg et og annet elggrynt: Mitt inntrykk er at de fleste råbukker ikke bryr seg dersom de tror det er en elg som kommer gående. Men hvis de blir usikre på hva som kommer raslende, trekker de unna.
Med fordel kan du smyge i retning av der det er flest sparkegroper, for bukken holder seg gjerne i nærheten av «sjekkeplassen» sin. Bruk kikkerten ofte og ta pauser – men følg også med bak deg:
Bukken kommer ofte sigende etter for å undersøke hva det er som tramper i hans skog. Da vil han forsøke å komme opp i vinden bak deg for å få en god sniff av denne illeluktende skapningen.
Skrå: Bukken oppdager at de kåte pipene ikke kom fra ei lystig geit, men fra en skummel jeger. Nå er det lett til å bli fristet til å klemme på avtrekkeren, men blinken er liten og dyret er på vei skrått bort. Hold igjen!
Kamuflasje
Råbukken har ikke øynene til pynt, selv om den ser mer i kontraster enn i farger. Et kritthvitt fjes og hvite hender lyser som en fyrlykt i mørk skog.
Jeg foretrekker ansiktsmaling eller en tynn kamomaske i netting. Pass for all del på at det er hull til øynene: Netting foran øynene og motlys er nemlig en dårlig kombinasjon...
Uansett om du lokker eller bare posterer, er det svært viktig å sitte rolig: Rådyr ser bevegelser uhyre godt, og har meget skarp hørsel. Vifting med hendene og klasking av mygg er følgelig ikke å anbefale av åpenbare grunner.
I tillegg til å kamuflere deg, vil ansiktsmaske og hansker slik sett beskytte deg mot mygg og flått.
Det sier seg selv at til smygjakt kler man seg i lydløse klær. Jeg bruker en lys olivengrønn fleecedress og vanntette sokker (neopren) med to par raggsokker utenpå.
Utstyr som lokkepipe, kniv etc oppbevares i en liten lærtaske i beltet som skyves bak på ryggen under jakta. En skytestav er ikke lett å smyge rundt med. Men hvis du må prikke inn skuddet fra stående stilling – noe det ofte blir behov for – er den til uvurderlig hjelp.
Typisk: Sparkegrop fra bukk som har begynt å markere revir. Ofte finner du markeringer som sparkegroper og feiinger ved naturlige grenser i terrenget, så som myrkanter, jordekanter, overgang fra gammel- til ungskog.
Når bukken støkkes
Ofte vil du høre rådyrets hese bjeff når du er oppdaget. Dyret vet at det er noe der, men bjeffingen betyr gjerne også at det ikke er helt sikker på hva du er.
Dette kan du utnytte til din fordel: Flere ganger har jeg lyktes med å lure bukken ved å bjeffe tilbake eller sende et par angstskrik med lokkefløyta, før jeg raskt setter meg i skjul.
Vær obs på at bukken kan komme fort og brutalt, nærmest umiddelbart. Men er han av den varsomme typen, vil han ringe forsiktig rundt for å komme opp i vinden av deg. Et tips etter å ha bjeffet eller lokket, kan da være å slippe seg litt tilbake med vindtrekken før du setter deg til.
Ved noen tilfeller har jeg sett at bjeffingen kommer fra geita, mens bukken står igjen og lurer. Så vær forsiktig og på vakt! Bukken vet nå at du er der, og omtrent hvor du er.
Har du lest vår guide til hvordan du feller ditt første rådyr?
Skytestokk: En råbukk er ingen stor blink, og vitale deler blir fort dekket av vegetasjon. Trening og treffsikkerhet må være 100 prosent på plass. En skytestokk kan være effektivt for å få mer overblikk.
Etter skuddet
Skuddet går – og nå er det viktig å følge med: Datt bukken rett ned, eller raste den av gårde? Skjøt den rygg eller hoppet den rett opp før den løp vekk? Legg også merke til hvor du sto og hvor bukken befant seg da skuddet gikk, samt hvilken retning den løp, før du gjør noe som helst annet.
Finner du ikke bukken rett ved der den ble påskutt, ring etter ettersøkshund. Jo mer du roter rundt, jo verre gjør du jobben for ettersøksekvipasjen. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.
Dessuten setter de fleste ettersøksjegere pris på treningen, selv om bukken skulle vise seg å ligge død 50 meter fra skuddstedet.
Det er ofte varmt på rådyrjakta, så det er meget viktig å være ekstremt renslig under utvomming. Ved høye temperaturer formerer bakteriene seg uhyggelig raskt sammenliknet med senere på høsten.
For å unngå sure slakt og matforgiftning, har Jeger.no skrevet en egen guide til hvordan du behandler viltet etter slakt. Selv har jeg bestandig med meg to par engangshansker i lomma slik at jeg har ett sett i reserve.
Andre nyttige råd for å ta vare på den delikatessen som en selvskutt råbukk er har vi samlet under kategorien viltkjøtt!
Et staselig gevir på veggen kan og være et godt minne fra jakta. Her forklarer vi hvordan du lager ditt eget trofé.
Forlokkende tips
Ikke to råbukkene er like. Det som har gitt felling i ett område, vil ikke nødvendigvis lokke bukken i et annet revir. Det finnes følgelig omtrent like mange meninger om lokkjakt som det finnes jegere.
Noen høres ut som om de deltar i VM i buttolo-massasje. Andre ga fra seg et lokkepip halv sju første jaktdag, – og synes det får holde første uka. Jeg foretrekker å gå for regelen om den gylne middelvei:
Vent 5 minutter etter at du har kommet på post.
Kjør to-tre serier med fem kontaktlåter med fem minutters pause mellom hver serie. Det er den spinkle lyden kjeet avgir for å rope på geita.
Etter ytterligere fem minutters pause, kjører jeg tre-fire hetslåter. Dette er lyden geita gir fra seg når hun blir plaget av en kavaler hun ikke er klar for.
Da kommer «sjefen» i en voldsom fart, siden han tror noen prøver rappe dama hans.
Har det ikke skjedd noe etter tre-fem minutter, lokker jeg med et par angstskrik.
Dukker ikke bukken opp i løpet av ti minutt, flytter jeg meg 300-500 meter og gjentar punktene ovenfor.
